Søk

Hvordan er kommunens omdømme?

De seineste årene har også offentlig sektor lagt ned mye arbeid i omdømmebygging. Mange ledere og politikere mente at dette var viktig. Det førte til at mange kommuner satte i gang omdømmeprosesser. Ett mål med disse prosessene, var at kommunene tydeligere skulle kommunisere «hvem vi er», «hva vi sier» og «hva vi gjør». Omdømmearbeid hadde også som mål å gjøre kommunene til egne merkevarer. For å kommunisere hva kommunen ønsker å bli, formuleres det en visjon eller et slagord. For å nå målet som visjonen tegner, blir det ofte utarbeidet et sett med verdier som skal bidra til at man oppnår målsettingene.


Askøy kommune har også laget sin visjon og definert sine verdier. «Tett på utviklingen – tett på menneskene» er kommunens visjon. Verdiene vi skal arbeide etter for å realisere dette, er «raus», «interessert», «modig» og «kompetent».


For kommunens innbyggere, er trolig opplevelsen av kommunen som demokratisk arena, arbeidsgiver og tjenesteyter viktige faktorer når de skal gjøre seg opp en mening om kommunens omdømme. Dette bør være en viktig erkjennelse også for kommunens ledelse. I stedet for å kommunisere flyktige visjoner og prosesser, er det viktigste virkemiddelet for styrking av omdømmet å gjøre en god jobb for kommunens innbyggere.


Når kommunen oppleves som upartisk, rettferdig og rimelig, som åpen og tilgjengelig, som lett å kontakte og kommunisere med, som ikke unntar politiske og administrative prosesser og dokumenter offentlighet, som har kompetente og engasjerte ansatte, som leverer gode tjenester, ja da vil kommunen virkelig bygge tillit i befolkningen, og styrke omdømmet.


På tross av kommunens dyktige ansatte, opplever mange innbyggere at Askøy kommune ikke innfrir disse forventningene. Innbyggere rapporterer bl.a. at henvendelser til kommunen ikke blir besvart, dokumenter journalføres ikke, det tar lang tid å få innsyn, dokumenter unntas offentlighet uten grundige vurderinger, informasjon om vannkvalitet gjøres ikke tilgjengelig, kommunen bruker et byråkratisk og juridisk språk som er vanskelig å forstå, og saker kan være mangelfullt opplyst. I tillegg, er det stor frustrasjon til hvordan lokalpolitikken fungerer med et polariserende og negativt debattklima. Alle disse forholdene bidrar dessverre til at kommunens tillit er marginal i deler av befolkningen.


Kan det ikke gjøres noe med dette? Jo selvfølgelig. Det politiske miljøet må ta sin del av ansvaret ved å diskutere sak og ikke person og motiver. Også administrasjonen kan gjøre mye. Her blir gode intensjoner gjentatt og gjentatt uten at det gir resultater. Det er derfor all grunn til å stille spørsmål ved om øverste leder i administrasjonen tar de grep og aksjoner som er nødvendige for å få endringer som styrker kommunens tillit.


Vi har en rådmannsfunksjon som i stor grad delegerer sin myndighet og sitt ansvar videre nedover i organisasjonen. I verste fall kan dette føre til ansvarsfraskrivelse. Rådmannen utøver heller ikke en egen systematisk kontroll og kvalitetssikring. Hvordan ansvaret som ligger på administrasjonens øverste leder da utøves, er ikke lett å se fra utsiden. Etter vår mening burde rådmannen hatt gjort mer for å styrke kommunens tillit blant innbyggere. Det holder ikke å sitte som en «konsernleder» og forvente at alle andre skal ta ansvar for dette. Det blir det ikke resultater av. Nei, rådmannen må bli tydeligere og mer engasjert i arbeidet med å styrke kommunens omdømme.


Askøylisten vil at vi politisk skal sette søkelys på rådmannsrollen fremover og vurdere om funksjonen skaper de resultater vi bør forvente. En god utøvelse av rådmannsfunksjon vil styrke tilliten til kommunen, og derved også omdømmet.



169 visninger

Kontakt oss - Askøylisten - 20