Søk

Interpellasjon - Slamdeponering på Herdla

I fjor reiste Askøylisten en interpellasjon om behandling av kommunens kloakkslam på Herdla. Ett av spørsmålene som ble stilt, var om ordfører var bekymret for spredningen av plast, næringsstoffer og tungmetaller fra kommunens kloakkslam i naturområdene på Herdla. I svaret uttrykte ordfører bekymring for spredningen av plast, næringsstoffer og tungmetaller.


Denne bekymringen deles av mange. Både «Folkeaksjonen mot biogassanlegg og mot slam­virksomheten på Herdla» (Folkeaksjonen) og Norges Miljøvernforbund har dokumentert hvor­dan slam­behand­lingen har påvirket miljøet negativt. I perioden 1983-2016 har behandlingen av det kommunale avløpsslammet foregått uten en forsvarlig utsortering av plast.


Plasten har blitt spredt i områdene omkring slambehandlingsanlegget. Plastholdig slam har også blitt gravd ned i tre deponier. Folkeaksjonen har i et brev til Askøy kommune krevd fjerning og opprydding av disse tre slamdeponiene. De har dokumentert at i disse områdene kan det obser­veres plast på overflaten og at vegetasjonen er endret av næringsstoffene i slammet. Oppsum­mert representerer disse avfallsdeponiene en langsiktig miljøfare.

De seinere årene har det blitt satt et sterkt søkelys på miljø­konse­kvensene av mikroplast og plast i hav og jord. Dette har bl.a. resultert i en ny plaststrategi fra Regjeringen. Ett av virkemidlene i denne strategien er at det skal iverksettes tiltak for å rydde opp i plast som er på avveie. Dette burde være svært relevant for det plastholdige nedgravde slammet på Herdla.


I forhold til håndteringen av avløpsslammet på Herdla, har Askøy kommune utøvd/utøver ulike roller. Som produsent av slammet skal kommunen gjennom internkontroll og kvalitetssikring sikre at slammet kan håndteres/blir håndtert iht. godkjenninger og regelverk. Kommunen har også tilsynsansvar for at avløpsslam lagres og brukes iht. føringer i gjødselsvareforskriften. I tillegg er kommunen myndighet som håndhever forsøplingsbestemmelsen (§ 28) i forurens­nings­loven. Ulike enheter i kommunen har derfor et ansvar for at det kommu­nale avløpsslam­met blir behandlet, lagret og brukt forsvarlig.

På bakgrunn av dagens situasjon, der plast, tungmetaller og næringsstoffer muligvis er lagret i strid med forurensningsloven, er det viktig at kommunen tar en gjennomgang av hvordan man har forvaltet sine roller og sitt ansvar. Derfor fremmes følgende spørsmål som en start på å få en utredet og opplyst prosess for videre aksjoner angående de nedgravde avfallsdeponiene på Herdla:


  • Har kommunen som produsent av det kommunale avløpsslammet løpende forsikret seg om at slammet håndteres iht. godkjenninger, lover og regler?

  • Har kommunen som tilsynsmyndighet for gjødselsvareforskriften i årenes løp utøvd tilsyn med at Del III i forskriften har blitt etterlevd?

  • Har kommunen som forurensningsmyndighet fulgt opp at forbudet mot forsøpling, slik som plast på avveie, har blitt etterlevd? Hvis ja, har kommunen gitt virksomheten påbud om opprydding etter § 37 i forurensningsloven?

  • Kjenner kommunen til at det er gitt tillatelse etter forurensningsloven til å grave ned kommunalt avløpsslam på Herdla?

  • Er kommunen enig i at forurensningsloven er overordnet lovverk som regulerer håndteringen av avfallet som det kommunale avløpsslammet representerer, og at behandlingen og lagringen slammet har gjennomgått ikke medfører at slammet opphører å være avfall?

  • Når vil kommunen besvare Folkeaksjonens krav om fjerning og opprydding av de nedgravde slamdeponiene på Herdla?

  • Vil ordfører bidra til at saken om lagring av det kommunale avløpsslammet blir satt på det politiske sakskartet slik at det kan tas opplyste beslutninger om hvordan kommunen kan bidra til at deponiene ikke gir langvarige negative miljøkonsekvenser på Herdla?




85 visninger0 kommentarer

Siste innlegg

Se alle