Askøylisten mener at det er viktig å opprettholde skoletilbudet i bygdene våre. Bygdeskolene er både hjerte og nav i mange av de aktivitetene som gjør bygdene våre attraktive å bo i. Nærskolen er en viktig samfunnsbygger som skaper identitet og tilhørighet. Dette gir levende bygder med gode oppvekstforhold. Nærskolen gir også elevene muligheten til å gå eller sykle til skolen. Dette er positivt for folkehelsen. Kort skolevei gir også barna våre bedre tid til fritidsaktiviteter og fysisk utfoldelse. Bygdeskolene er en viktig byggestein for gode lokalsamfunn. Samfunnsverdien til disse skolene er mye større enn det som regnes i kroner og øre.
På tross av bygdeskolenes positive betydning for lokalsamfunnene våre, blir nedleggelse foreslått med jevne mellomrom. Årsaken til at dette skjer, kan være flere. Imidlertid er kommuneøkonomi, sentralisering og synkende elevtall vanlige begrunnelser. Skal vi kjempe for å opprettholde bygdeskolene våre, må vi derfor ha en politikk som både er langsiktig og som dekker flere politikkområder.
På kort sikt, er det den svært anstrengte kommuneøkonomien som utgjør den største trusselen mot barne- og ungdomsskoler i nord. På lengre sikt, vil en aktiv sentraliseringspolitikk kunne legge et ytterligere press på å endre skolestrukturen i kommunen. Forslag om skolenedleggelser begrunnes også med at det vil være et bedre læringstilbud ved større skoler. Det finnes imidlertid ingen sikker dokumentasjon på at store skoler gir et bedre pedagogisk tilbud enn mindre skoler.
Ungdomsskolen på Fauskanger og barneskolene på Davanger og Træet er truet med nedleggelse fordi kommuneøkonomien er svært anstrengt. Rådmannen må legge fram forslag til en rekke innsparings- og effektiviseringstiltak for å møte budsjettkravene til posisjonspartiene. Skolenedleggelsene skal bidra til en årlig innsparing på 4,6 millioner kroner. Et lite beløp med store konsekvenser. Samfunnsøkonomisk vil nok kostnadene bli mye større enn det som bedriftsøkonomisk kan spares.
Askøylisten har stemt for eiendomsskatt for å øke kommunens inntekter. Vi mener dette er helt nødvendig for å sikre et godt tjenestetilbud til kommunens innbyggere. Inntekter fra eiendomsskatt ville også sikret finansiering av nærskolene våre. Vi forstår ikke hvordan de som stemmer mot eiendomsskatt skal finansiere skolestrukturen vi har i dag. Når en reduserer kommunens inntekter, vil det få konsekvenser for tjenestetilbudet. Det skal bli spennende å se hvordan budsjettflertallet vil gjennomføre innsparinger innenfor skole- og oppvekstsektoren uten å endre skolestrukturen.
Skolestruktur er ikke bare et spørsmål om kommuneøkonomi. Den er også avhengig av arealpolitikk og ønsket samfunnsutvikling. Forslaget til ny arealplan legger opp til sterk fortetting og sentralisering. Arealplanen er tilpasset målsettingene som er lagt inn i byvekstavtalene. Askøylisten mener at byvekstavtalens styring over den lokale arealpolitikken vil gi en uønsket sentralisering og fortetting sør i kommunen.
Konsekvensen av en slik utvikling vil bli at boligbygging og utvikling utenfor region- og senterområder skal holdes på et minimum. Dette vil over tid svekke elevtallet til bygdeskolene. Fallende elevtall vil gi nye diskusjoner om skolestrukturen. Skolene i bygdene vil settes under press og trolig bli foreslått nedlagt. Vi i Askøylisten er mot en slik samfunnsutvikling. Vi ønsker levende bygder og livskraftige lokalsamfunn. Vi tror byvekstavtalen er en trussel mot dette, og vi vil kjempe mot sentraliseringen som byvekstavtalene legger opp til.
Askøylisten mener at nærskolene er avgjørende for at vi skal ha levende bygder. Vi tror at nedleggelse av nærskolen vil føre til fraflytting og tomme hus. Vi tror at bygdeskolene gir et spesielt godt utgangspunkt for et konstruktivt samspill mellom skole og lokalsamfunn. Slik kan lokalsamfunnet innlemmes i skolens læringsaktiviteter, samtidig som skolen fungerer som et møtested og aktivitetssenter for hele bygden. Askøylisten ønsker å utnytte dette potensialet. Derfor vil vi kjempe mot nedleggelse av bygdeskolene våre.
