Et av samfunnsoppdragene vi har som lokalpolitikere, er å følge opp administrasjonens gjennomføring og forvaltning av politiske vedtak. For å kunne gjøre dette, er vi noen ganger avhengige av å få saks- og faktaopplysninger fra administrasjonen.
Når samarbeidet mellom politisk og administrativt nivå er godt, vil spørsmål som reises fra politisk hold bli besvart og opplyst så snart som mulig. I Askøy kommune er det dessverre ikke slik.
Askøylisten har flere ganger fremmet spørsmål om ulike politiske saker. Det har vi gjort i politiske utvalg og gjennom flere interpellasjoner. Litt for ofte opplever vi at svarene er knappe og uklare, og noen ganger unnlater administrasjonen å svare.
Manglende svar har vi bl.a. opplevd når vi hatt spørsmål til kontrakten som er inngått for den nye idretts- og svømmehallen på Myrane. I dette tilfellet ble administrasjonens manglende vilje til å svare på spørsmål, støttet av det politiske flertallet. De ville ikke at administrasjonen skulle bruke tid på å svare ut sentrale og viktige spørsmål knyttet til kommunen største investering noen gang. Det er betenkelig.
I den seinere tid, har Askøylisten prøvd å få svar på hvilke permanente dispensasjoner som er gitt fra rekkefølgekrav i arealplanene på Lønvarden.
Askøylisten er generelt skeptisk til den liberale dispensasjonspraksisen i vår kommune. Vi mener at denne praksisen på et udemokratisk vis tilsidesetter de brede demokratiske prosessene som ligger bak utarbeidelsen av en arealplan. I praksis ser vi også at den utstrakte bruken av dispensasjoner i stor grad understøtter de økonomiske interessene til utbyggere.
Resultatet av den liberale dispensasjonspraksisen, er at viktige infrastrukturtiltak ikke blir realisert, og at beboere i ulike planområder flytter inn med midlertidige brukstillatelser. Disse må ofte fornyes flere ganger, stikk i strid med intensjonen bak disse midlertidige tillatelsene.
På Lønvarden har dispensasjoner som er gitt fra ulike arealplaner, gitt en uoversiktlig situasjon, både i forhold til hvem som har fått permanente dispensasjoner og hvem som vil ha ansvaret for å få gjennomført rekkefølgekrav. For å få «klarhet» i situasjonen, fremmet Askøylisten en interpellasjon i håp om å få klare svar.
Ordfører opplyste i sitt svar, at det er gitt 50 permanente dispensasjoner fra rekkefølgekrav. Imidlertid er det bare 27 som entydig kan dokumenters gjennom et politisk vedtak.
Askøylisten ba derfor om innsyn i det politiske vedtaket som skulle dokumentere at de resterende 23 boenhetene hadde fått permanent dispensasjon. Fra byggesak fikk vi tilsendt et vedtak fra utvalg for teknikk og miljø (UTM). Det var vanskelig å tolke dette vedtaket dithen at det var gitt permanente dispensasjoner for de 23 aktuelle enhetene.
Saken blir enda mer uklar når vi samtidig registrerer at noen av de 23 enhetene blir innvilget forlengelse av midlertidige brukstillatelser etter at permanente dispensasjoner skulle vært gitt.
Siden dokumentasjonen fra byggesak var uklar og vanskelig å forstå, ble byggesak bedt om å svare på om de tilsendte dokumentene var en dokumentasjon på at det var gitt permanente dispensasjoner for opparbeidelse av teknisk infrastruktur. Hvis svaret er ja, ble det videre spurt om hvorfor det i etterkant blir utstedt midlertidige brukstillatelser, der opparbeidelse av den samme tekniske infrastrukturen er en premiss.
Selv om det er flere uker siden byggesak ble bedt om å dokumentere vedtaket som viser at de 23 enhetene er gitt permanente dispensasjoner, uteblir fortsatt svarene på spørsmålene som er stilt.
Ved å unnlate å svare og ikke opplyse faktum, bidrar administrasjonen, i strid med grunnloven, til å kneble den åpne og opplyste offentlige samtalen. Det er alvorlig, og gjør det vanskelig å utføre det viktige samfunnsoppdraget lokalpolitikere har om å kikke administrasjonen i kortene. Åpenhet og innsyn er grunnlaget for all offentlig virksomhet, og når den ikke fungerer, svekkes demokratiet.
Derfor er det viktig at det settes søkelys på hvorfor det er så vanskelig å få innsyn og svar på sentrale og relevante spørsmål i Askøy kommune. Er det organisasjonskulturen, er det manglende respekt for lover, politikere og innbyggere, eller er det fordi det administrasjonen opplever det mer «behagelig» å jobbe i det «lukkede» rom?
Svaret kan sikkert være sammensatt og variere innad mellom ulike organisatoriske enheter. Det skyldes ofte på ressursknapphet, men dette kan ikke være en «unnskyldning» for at lover og regler ikke etterleves.
Å sørge for at administrasjonen i Askøy kommune legger til rette for åpenhet og innsyn, er en lederoppgave. Slik det har vært de siste årene, har vi ikke opplevd at den administrative toppledelsen aktivt har arbeidet for en åpenhetskultur der det tilrettelegges for effektive innsynsprosesser.
Askøylisten håper derfor at den nye kommunedirektøren vil gripe fatt i dette, og bidra til at administrasjonen både tilrettelegger for innsyn, åpenhet og opplysning av spørsmål som innbyggere og politikere har. Det vil styrke grunnlaget for et godt og levende lokaldemokrati i kommunen. og styrke tilliten mellom kommune og innbyggere.
Comments