Fra en innbygger fikk vi en tilbakemelding om at han hadde registrert at leserinnlegg fra Askøylisten forsvant fort nedover og ut av nettutgaven til Askøyværingen (AV). Siden vi hadde registrert det samme, samtidig som andre leserinnlegg ble liggende profilert over lengre tid, spurte vi redaktøren til AV om dette var på grunn av redaksjonelle vurderinger.
Redaktøren svarte nei. Det er ikke redaksjonen som prioriterer hva AV profilerer i nettutgaven. Denne blir «redigert» ved bruk av såkalte algoritmer. Algoritmene overvåker blant annet lesetid og engasjement hos leserne. Algoritmene bruker disse dataene, og trolig andre føringer i tillegg, til å bestemme miksen og prioriteringen på forsiden. Ifølge redaktøren er dette årsaken til at noen artikler og leserinnlegg blir liggende lenge, mens andre forsvinner fort.
Det er altså en «robot» som redigerer AV sin nettavis. Når «roboten» blir redaktør, kan man frykte at journalistikken taper. Avisen redigeres etter antall klikk og ikke etter vesentlighet. Dette gir en prioritering av stoff som egentlig ikke gjør oss så mye klokere eller opplyst. Det er derfor et betimelig å spørre om avisen er fanget av et klikkhysteri.
Vår observasjon er at AV i stor grad styres av en journalistikk som tilpasser seg nye digitale og sosiale plattformer. Det virker som at avisen prøver å skaffe seg oppmerksomhet gjennom krasse overskrifter og polariserte innfallsvinkler, uten at innholdet avspeiler det samme. Artiklenes gjennomslag og relevans registreres gjennom antall klikk og reaksjoner i sosiale media. I et slikt «målesystem» kan journalistisk kvalitet fort bli sekundært.
Det kan være utfordrende å drive «mediekritikk» av lokalavisen, både fordi redaksjonen raskt går i forsvarsposisjon, samtidig som det også kan føre til at det blir enda vanskeligere å få offentliggjort eget budskap og egne meninger.
En del av samfunnsoppdraget til pressen, er å bidra til at vi blir opplyste borgere. Demokratiet hviler på at vi har en velfungerende offentlighet. Dette er grunnlaget for at borgere blir deltagere i de demokratiske prosessene. Derfor trenger vi media som evner å fortelle hva som foregår bak lukkede dører, forklarer oss kompliserte saksdokumenter, stiller kritiske spørsmål om kompliserte saker og utfordrer maktmennesker. Ifølge pressens Vær Varsom plakat, er pressens samfunnsrolle å ivareta informasjon, debatt og samfunnskritikk, med et spesielt ansvar for at ulike syn kommer til uttrykk.
For at denne rollen skal fylles, har mange forventninger om at lokalavisen legger til rette for godt journalistisk arbeid og redaksjonelt mangfold. Dersom avisen i større og større grad blir preget av kommersielle prioriteringer, klikktall og reklame, blir produktet mindre interessant for mange lesere. Vi synes at AV over tid har blitt mer og mer preget av robotredaktøren og kommersielle føringer.
Det er også grunn til å stille spørsmål om hva som er den redaksjonelle linjen til avisen. Vi ser sjelden at redaksjonelle meninger kommer til uttrykk. Det er også uklart hvordan avisen ønsker å utøve sin samfunnskritiske funksjon. Journalistikken oppleves ofte som reaktiv og lite utfordrende. Vi ser sjelden at maktmennesker stilles kritiske spørsmål, og at viktige saker følges opp gjennom eget journalistisk arbeid.
Svaret fra avisen på disse observasjonene, er som regel mangel på ressurser og at avisproduktet må være lønnsomt. Står dette i motsetning til utfordrende og gravende journalistikk? Vi mener nei. En lokalavis som utfordrer, og som lager saker med opplysende innhold, vil tiltrekke seg lesere og trolig også abonnenter. Vi tror at det er et faretegn at flere og flere blir likegyldige til lokalavisen.
Askøy fortjener en lokalavis som utfordrer, analyserer og informerer. Da blir offentligheten klokere.
Comments