Et tankevekkende og engasjerende møte

 I går arrangerte Askøylisten et åpent møte der skole og eldreomsorg var tema. Vi var så heldige å få svært kunnskapsrike og reflekterte innledere til møtet.

Kontaktlærer Trude Kjærgård tok utgangspunkt i demografiargumentet som brukes for å rettferdiggjøre at det er riktig å overføre økonomiske midler fra skolesektoren til eldreomsorgen.

Kjærgård var uenig i denne betraktningen. Med utgangspunkt i lærerrollen, argumenterte hun for at vi må forholde oss til et økende ressursbehov i skolen selv om elevtallet synker.

Elevgruppen har i dag andre behov enn det som var tilfellet for noen tiår siden. Med ulik ballast og med ulike egenskaper, trengs det mer voksenstøtte i skolehverdagen.

Når det er for få voksne i skolen, vil de mange oppgavene læreren må håndtere i en typisk skolehverdag, gå utover både elevgrupper og sentrale læringsmål.

Slik skolehverdagen er organisert, i kombinasjon med et krevende og utfordrende arbeidsmiljø, går mye læring tapt.

Kjærgård mente at det var et dilemma at det kan være en motsetning mellom elevrettigheter og læring. Det er for å få voksne i skolen til å sikre at rettighetene elever er gitt, blir brukt til konstruktiv læring.

Når vi tar i betraktning at både barnehage og skole skal gi våre barn og unge en god start på sine livsløp, oppfordret Kjærgård politikere til å sørge for en nødvendig og god finansiering av disse sektorene. Det ville betale seg i det lange løp.

Kjærgård påpekte også at det burde være en rolle for frivilligheten i skolen. Dette kunne bidra til at elever fikk en konstruktiv og støttende voksenkontakt i skolehverdagen.

Personvernregelverket gir imidlertid noen hindringer i å engasjere frivillige i skolen. Dette må løses før frivillige kan engasjeres på en bredere basis i skolen.

Neste innleder var Sebastian von Hofacker. Han er lege og faglig leder ved Verdighetsenteret i Bergen. Verdighetssenteret arbeider for å utvikle og tilby kompetanse som kan bidra til en verdig alderdom.

Von Hofacker belyste frivillighetens og de pårørendes plass i eldreomsorgen. Han tok utgangspunkt i alle aktørene som kan bidra til at den enkelte får en god alderdom.

I tillegg til de offentlige helsetjenestene, kan familie og pårørende, frivilligheten, kultur- og kommersielle aktører bidra.

Selv om familie og pårørende er den største ressursen den aldrende kan ha, kan frivilligheten være svært viktig. Det er en kjensgjerning at frivilligheten bygger folkehelse.

Et sentralt budskap fra von Hofacker var at vi må mobilisere sivilsamfunnet i å bry oss om hverandre og tilby hjelp når det er behov.

Von Hofacker mente at det måtte etableres et godt rammeverk mellom kommune og frivilligheten for at samspillet skal fungere best mulig. Han foreslo at det ble ansatt egne frivillighetskoordinatorer i eldreomsorgen som sørger for at frivilligheten kan gi den enkelte en god alderdom.

Von Hofacker satte også søkelyset på at vi alle skal gå fra å være friske eldre til å oppleve livets sluttfase. Han syntes at det var et paradoks at i Norge var det svært mange som døde på institusjon eller sykehus i forhold til det som var tilfellet i andre land.

Verdighetssenteret arbeider derfor for at det igjen skal bli normalt å dø hjemme, slik det var vanlig i Norge for et par generasjoner siden.

For å hjelpe familier og den enkelte til å forberede seg på hjemmedød, har Verdighetssenteret utviklet et sistehjelpskurs. Dette er en hjelp til å mestre livets slutt.

Verdighetssenteret har vært i kontakt med kommunen om dette kurset, så kanskje blir det allment tilgjengelig for kommunens innbyggere.

Etter de innsiktsfulle og engasjerende innledningene, var det åpent for spørsmål og innspill.

Det var mange som ønsket ordet, og mange gode spørsmål og viktige refleksjoner ble delt.

Lederne for Utdanningsforbundet, Sykepleierforbundet og Askøy demensforening ga innsiktsfulle beskrivelser av situasjonen og utfordringene i skole- og helse- og omsorgssektorene. Dette var svært verdifull førstelinjekunnskap som beriket møtet.

Oppsummert var møtet om skole og eldreomsorg både lærerikt og tankevekkende. Det var et godt eksempel på at folkemøtenes tid ikke er forbi. Når man møtes fysisk, utløses konstruktiv dialog og erfaringsutveksling.

Det var også hensikten med møtet. De politikere som var til stede, vil forhåpentligvis ta med seg ett eller flere av budskapene fra møtet inn i det kommende budsjettarbeidet.

Askøylisten vil takke innledere, møteleder og alle som møtte fram for bidragene de ga til at møtet ble svært vellykket.