Interpellasjon - Særbehandler kommunen egen byggesøknad for rehabilitering av Askøyhallen?

Siden flertallet i kommunestyret stemte mot at formannskapet skulle kunne følge opp spørsmål og svar til en interpellasjon om gjenbruk av Askøyhallen, fremmes derfor en ny interpellasjon med utdypende spørsmål om kommunens egen byggesaksbehandling av ombyggingsprosjektet.

Det som er et oppsiktsvekkende utgangspunkt i denne saken, er at kommunens byggesaksmyndighet ikke har krevd en selvstendig søknad for ombyggingen av Askøyhallen siden tiltaket vil være søknadspliktig etter § 20-1 i plan- og bygningsloven.

I stedet har kommunen som utbygger, og som byggesaksmyndighet, lagt opp til å få endret en rammetillatelse fra 2023. Denne til rette for riving av gammel Askøyhall.

En endringssøknad skal kun brukes når tiltaket i hovedsak er det samme som i den opprinnelige søknaden. Det er ikke tilfellet for Askøyhallen. En revet Askøyhall er et helt annet tiltak enn en ombygget og rehabilitert Askøyhall.

En endring av rammetillatelsen fra 2023 burde ikke vært grunnlaget for prosjektet gjenbruk av Askøyhallen, spesielt siden det er vanskelig å se hvilke bestemmelser i opprinnelig rammetillatelse som fortsatt er relevante.

Kommunens byggesaksmyndighet burde derfor krevd ny fullstendig søknad om tillatelse.

Når ombyggingsprosjektet for Askøyhallen innebærer arbeid som er søknadspliktig etter plan og bygningsloven, samt vil huse arbeidsplasser som er omfattet av arbeidsmiljøloven, skal det foreligge samtykke fra Arbeidstilsynet før det i hele tatt gis igangsettingstillatelser.

Det er bemerkelsesverdig at Askøy kommune, som tiltakshaver, argumenterer overfor Askøy kommune som byggesaksmyndighet, at det ikke er nødvendig å innhente samtykke fra Arbeidstilsynet i forkant av behandling av igangsettingstillatelse IG07.

Selv om utstedelse av igangsettingstillatelse uten Arbeidstilsynets samtykke strider mot bestemmelser både i plan- og bygningsloven og i arbeidsmiljøloven, videreførte byggesaksmyndigheten anmodningen om dette «lovbruddet» inn i endringstillatelsen for rammetillatelsen fra 2023.

Dette ga grunnlag for å utstede IG07 uten at det forelå samtykke fra Arbeidstilsynet.

Det er oppsiktsvekkende at Askøy kommune, som byggesaksmyndighet, kan tilta seg en bemyndigelse der en tilsidesetter lovens krav om at det skal foreligge samtykke fra Arbeidstilsynet før det gis igangsettingstillatelser.

I forrige interpellasjon om denne saken, ble det spurt om ombygging og rehabilitering av Askøyhallen ville være et tiltak som ble definert som «Hovedombygging» eller «Vesentlig endring».

Siden ordfører svarte at tiltaket var avklart til å være «Vesentlig endring», er forventningen at det er spor av denne avklaringen i relevante søknader og tillatelser gitt i saken.

Det eneste som kan registreres, er det tiltakshaver skriver i endringssøknaden for rammetillatelsen fra 2023. Der er endringen nærmere beskrevet som «Eksisterende bygg, idrettsdelen av Askøyhallen, som i tidligere søknad er søkt revet skal rehabiliteres-vesentlig endring.»

Siden det verken i søknader eller tillatelser er referert til hvilket tiltak etter plan- og bygningslovens § 20-1 ombyggingen og rehabiliteringen av Askøyhallen er omfattet av, kan det vanskelig forstås at byggesaksmyndighetene formelt og etterprøvbart har tatt stilling til om tiltaket er «Vesentlig endring» eller «Hovedombygging».

Det er uklart hvordan kommunen som byggesaksmyndighet har vurdert de bygningsmessige tiltakene Askøyhallen skal gjennomgå i forhold til lovens bestemmelser. Det er vanskelig å forstå hvorfor tillatelsene kommunen har gitt, ikke refererer til en relevant tiltakstype gitt i plan- og bygningslovens § 20-1.

Denne interpellasjonen illustrerer en omtrentlig og elastisk byggesaksbehandling fra Askøy kommune for et tiltak der kommunen selv er tiltakshaver og søker.

Siden andre tiltakshavere som regel erfarer både en streng og rigid behandling av sine søknader, kan den «fleksible» byggesaksbehandlingen av rehabiliteringen av Askøyhallen, bidra til å svekke tilliten til kommunen.

Myndighetsutøvelsen, som byggesaksbehandling representerer, må være forutsigbar, rettferdig og basert på likebehandling.

Siden saken om Askøyhallen kan indikere særbehandling av kommunens egne byggesakssøknader, fremmes følgende spørsmål:

• Hvorfor har ikke kommunen krevd ny søknad når ombygging og rehabilitering av Askøyhallen er et fundamentalt annet tiltak enn riving som inngår i rammetillatelsen fra 2023?

• Hvor i søknader eller tillatelser er det angitt hvilket tiltak ombygging og rehabilitering av Askøyhallen utgjør etter plan- og bygningslovens § 20-1?

• Foreligger det etter bygningsmyndighetenes vurdering en fullstendig søknad for ombygging og rehabilitering av Askøyhallen i henhold til kravene i plan- og bygningsloven? Hvis ja, hvor er den journalført?

• Med hvilken lovhjemmel kan byggesaksmyndigheten I Askøy kommune utstede igangsettingstillatelse for ombygging og rehabilitering av Askøyhallen før det foreligger samtykke fra Arbeidstilsynet?

• Foreligger det skriftlige spor av at byggesaksmyndighetene har vurdert ombygging og rehabilitering av Askøyhallen til å være «Vesentlig endring», jf. plan- og bygningslovens § 20-1 første ledd bokstav b? Hvis svaret er ja, hvor kan denne dokumentasjonen finnes?

• Er kommunens behandling av byggesøknadene for ombygging og rehabilitering av Askøyhallen typisk for hvordan søknader fra andre tiltakshavere blir behandlet?