Forslaget til ny arealplan

Arbeidet med å utarbeide en ny overordnet arealplan har pågått i flere år.

Allerede i 2016 vedtok formannskapet at gjeldende arealplan skulle rulleres og oppdateres. Det har kommet inn mange innspill fra innbyggere og næringsaktører om ønskede tiltak og arealformål.

Disse forslagene har ved ulike anledninger vært vurdert i politiske organ. Det er også blitt gjennomført en konsekvensanalyse av flere av tiltakene.

Basert på den politiske behandlingen, og utfallet av konsekvensanalysene, har administrasjonen vurdert hvilke tiltak og endringer som det kan være grunnlag for å legge inn i forslaget til ny arealplan.

Arbeidet med å utarbeide et forslag til ny arealplan, har vært en omfattende prosess. Mange kryssende hensyn må avveies, og det som konkluderes vil ofte gå på tvers av noens interesser.

Etter nærmere 8 års planprosess, har administrasjonen lagt fram sitt forslag til ny arealplan. Denne har vært behandlet i Utvalg for Teknikk og Miljø (UTM) og i formannskapet.

Det som har vært mest diskutert, er om havneformålet Kildn lokalisert til Eidsvika og Tressmarka skal være en del av planforslaget som sendes ut på høring eller ei.

Da forslaget til ny arealplan ble behandlet i formannskapet, fremmet Askøylisten to forslag.

Vårt primære forslag innebar at planen måtte oppdateres med en forsvarlig maritim konsekvensanalyse av havneformålet Kildn. Planforslaget har ikke vurdert hvilken risiko en ny havn som strekker seg fra Marikoven til Follese, vil påvirke sjøtransporten og den allmenne ferdselen på sjø.

En kan bare tenke seg hvordan buksering av store cruiseskip i den trange og værharde hovedfarleden til Bergen vil påvirke annen båt- og skipstrafikk i området. Det er åpenbart at faren for større skipskollisjoner og skipshavari vil være vesentlig. Dette kan gi store konsekvenser for miljø, samfunn og menneskeliv. Det er en vesentlig mangel at disse risikofaktorene ikke er vurdert i planforslaget.

Forlaget om at planutkastet måtte oppdateres før det ble sendt på høring, falt. Det store flertallet ønsker å sende forslaget på høring. De mener at regionale og statlige myndigheter må gi merknader og eventuelle innsigelser dersom de vurderer at planforslagets konsekvenser er mangelfullt utredet og vurdert.

Askøylisten tror en slik tilnærming vil bidra til at det vil ta lengre tid å få planen behandlet og vedtatt. Dersom kommunen, som planmyndighet, allerede i planforslaget hadde belyst alle virkninger av det foreslåtte havneformålet, ville det effektivisert behandlingen av planen.

Som det eneste partiet, hadde Askøylisten forslag til andre konkrete endringer i planforslaget enn å ta ut havneformålet Kildn.

I vårt subsidiære forslag, hadde vi flere vesentlige forslag som vi mener vil tjene innbyggere og askøysamfunnet godt.

Planen inneholder åtte senterområder fra Kleppestø som det største til mindre bygdeutviklingsområder som Ask, Fromreide, Erdal og Hanøy. Planforslaget setter krav til at det må utarbeides en områdeplan for utvikling av alle senterområdene. Siden det normalt vil være kommunen som skal ha ansvaret for å utarbeide områdeplaner, mener vi i Askøylisten at dette plankravet vil hemme utviklingen i bygdene nevnt over.

Områdeplaner kan både være dyre og omfattende å utarbeide. Med kommunens dårlige økonomi og manglende plankapasitet, ser vi for oss at flere av områdeplanene for senterområdene vil ligge langt fram tid før de kan realiseres.

For å avbøte dette, foreslår Askøylisten at det utarbeides en områdeutviklingsstrategi for Ask, Fromreide, Erdal og Hanøy i stedet for en områdeplan. En slik strategi er et nytt og enklere verktøy som kan anvendes i arealplaner. Kommunen kan gjennom en områdeutviklingsstrategi, legge føringer for hvordan disse senterområdene kan fortettes og bygges ut raskere enn det kravet i arealplanforslaget legger opp til.

Planforslaget foreslår at det det innenfor allerede utbygde områder skal være mulig å etablere en ny boenhet uten at det vil være krav om å utarbeide en egen reguleringsplan. Askøylisten ønsker at dette endres til at det skal kunne oppføres en tilleggsbolig med inntil to boenheter. Vi mener at kravet om reguleringsplan er for strengt, og at dette kan innebære at det bare er utbyggere som vil ha økonomi til å utvikle tomter i utbygde områder.

Askøylistens forslag til endring vil gi muligheter for etablering av generasjonsboliger, samt at flere hybler/leiligheter blir tilgjengelige i leiemarkedet. Dette vil kunne avhjelpe et vanskelig boligmarked, samt gi muligheter for at flere eldre kan bo hjemme lengre. Dermed vil presset på sykehjemsplasser og omsorgsboliger dempes.

Askøylisten vil også ta et foreslått boligfelt i fjellsiden øst for Strusshamn senter ut av planen. Dette feltet vil ha en vanskelig tilkomst og verdifull natur vil bli nedbygget.

Vi foreslo ellers en rekke mindre justeringer av arealformålsgrenser, slik at arealformålet «passer bedre til terrenget».

Vårt subsidiære forslag ble bare støttet av Askøylisten.

Selv om Askøylisten fikk liten støtte for våre forslag, tror vi at flere av elementene i disse, vil kunne få støtte når høringsinnspillene kommer og når de andre politiske partiene har fått vurdert forslagenes enkeltheter mer i detalj.

Askøylisten vil overordnet arbeide for en arealplan der verdifulle natur- og friluftsområder bevares og ivaretas. Vi mener at gode tur- og friluftsområder vil gjøre kommunen til et godt sted å bo og en attraktiv plass å besøke. Vi ønsker at fortetting og utvikling skal gi gode og attraktive bomiljø med gode møte- og boltreplasser. Næringsutvikling bør primært lokaliseres til eksisterende næringsområder og til tomter der det tidligere har vært industri- eller næringsaktivitet.

På tross av «kritikken» som vi har reist over mot forslaget til ny arealplan, er det viktig å fastslå at administrasjonens utkast har mange gode kvaliteter og prioriteringer når de foreslår ulike arealformål, samt strategier for utbygging og utvikling. Derfor var det skuffende å registrere at posisjonen tok inn igjen alle forslagene som administrasjonen hadde forkastet fordi konsekvensene av tiltakene ble vurdert å være for negative.

Posisjonens forslag innebærer i praksis at planarbeidet rykker nesten tilbake til start, og at administrasjonens betydelige arbeid nærmest «annulleres».