Bygging av ny idretts- og svømmehall i Myrane er en nødvendig oppgradering og utvikling av et svært viktig tilbud som betyr mye for idretten og folkehelsen.
Den nye hallen er den største investeringen Askøy kommune har gjort. Budsjettet for prosjektet er ca. 640 millioner 2022-kroner. En liten andel av dette vil kommunen få refundert gjennom tippemidler.
Når kommunen gjennomfører store investeringer, er det viktig at beslutningsgrunnlaget og gjennomføringen legger til rette for politisk involvering og politisk kontroll. Det er all grunn til å spørre om dette har vært tilstrekkelig ivaretatt i investeringen av ny idretts- og svømmehall.
Manglende politisk involvering og politisk kontroll, kan føre til at prosjektets kostnader blir høyere enn nødvendig. Askøylisten mener dette er tilfellet for den nye hallen i Myrane. For en fattig kommune er dette alvorlig.
Vi har derfor prøvd å få reist en politisk sak som skal belyse hvordan dette kunne skje, og hva kommunen kan lære av dette. Da denne saken ble behandlet i formannskapet, stemte H, FrP, PP og SV mot at administrasjonen skulle gi utfyllende svar på spørsmål som var reist. AP, AL og INP ønsket at saken skulle opplyses slik at kommunen kunne lære av det som har skjedd.
I store investeringsprosjekter, bør det politisk avklares hvilken økonomisk ramme som skal legges til grunn, hvilken kontraheringsform som skal brukes og hvilken entreprisemodell som skal anvendes. Kontraheringsform (fremgangsmåten for inngåelse av kontrakt mellom byggherre og leverandør), og entreprisemodell vil begge påvirke risikoen i prosjektet og om man oppnår de beste prisene i markedet.
Valg av kontraheringsform og entreprisemodell påvirker derfor prisen kommunen må betale for den nye hallen i Myrane. Askøylisten har vært, og er kritiske til de valgene som er gjort. Vi mener at måten prosjektet har vært «bestilt» og gjennomføres, ikke er politisk forankret og i strid med politiske vedtak.
I april 2019 gjorde kommunestyret et vedtak om bl.a. kostnadsramme og entrepriseform for den nye hallen i Myrane. Om entrepriseformen, sier kommunestyret følgende i vedtakets punkt 9:
Det vurderes en totalentreprisekonkurranse som realiseringsmodell for dette prosjektet.
På tross av denne intensjonen, starter administrasjonen allerede i juli 2019 en prosess med anskaffelse av prosessveileder til et samspillprosjekt og en samspillsentreprise for den nye hallen. Det er naturlig å spørre seg om hvorfor totalentreprisen ble lagt på hyllen, og hvorfor det politiske miljøet ikke ble involvert når kommunestyrets intensjon ble fraveket.
(En nærmere beskrivelse av ulike entrepriseformer finner du her: https://ay.arkitektbedriftene.no/ay10?chapterId=1828061)
Administrasjonens valg av entrepriseform strider mot kommunestyrets intensjon. Administrasjonens valg av annen entreprisemodell er ikke er besluttet eller forankret i kommunestyret. Askøylisten mener dette er sterkt kritikkverdig, og at det representerer en uakseptabel form for administrativ overstyring.
Når administrasjonen først hadde besluttet bruk av samspillsentreprise, er det også grunn til å sette spørsmålstegn ved hvorfor de valgte å gjennomføre denne etter den såkalte «Lyngdalsmodellen».
«Lyngdalsmodellen» hevdes å legge bedre til rette for fleksibilitet, fellesskap og brukerinvolvering i prosjektfasen. Dette kan være positivt, men modellen har også noen klare utfordringer.
De viktigste er at modellen er krevende og fordyrende å bruke ved at det legges opp til omfattende og kompetansekrevende samspills- og dialogprosesser. Metodens kompleksitet fører også til at lokale firma og entreprenører i stor grad ekskluderes fra å være med i konkurransen.
"Lyngdalsmodellen" krever en spesiell anskaffelsesprosedyre, nemlig konkurransepreget dialog. Det er en lite brukt anskaffelsesprosess. Den er kompleks og krevende, både å skjønne og bruke.
Den som vinner kontrakten, vinner ikke denne fordi prisen er den beste for byggherren. Det vinnende anbudet blir valgt for et tilbudt påslag på en fiksert mengde materiell og arbeidstimer. I tillegg vektlegges en mengde faktorer og poengberegninger i forhold til referanseprosjekter, ansattes utdannelse, kompetanse og andre forhold.
Når det kanskje bare er noen enkeltindivider som skjønner grunnlaget for å rangere mottatte tilbud, reiser det seg betenkeligheter og usikkerhet til om kontrakten kan tildeles på bakgrunn av bekjentskaper og utenforliggende forhold. Slik bør det ikke være.
Det er også vanskelig å skjønne at kommunen har akseptert en kontrakt som er uklar og som innebærer en økonomisk risiko for kommunen. I henhold til kontrakten, vil Askøy kommune dele det økonomiske ansvaret for feil og mangler som utelukkende har sitt opphav i leverandørgruppen. I normale kontrakter, er det vanlig at parten som forårsaker feil og avvik, dekker disse selv. Det er derfor på sin plass å spørre hvorfor Askøy kommune skal dekke halvparten av kostnadene for feil og avvik som leverandørgruppen forårsaker.
Noe av bakgrunnen for at vi har fått en uklar og tvetydig kontrakt som grunnlag for byggingen av ny hall i Myrane, er at denne i stor grad er utarbeidet av den innleide prosessveilederen og ikke av en advokat med kunnskap om kontraktsrett. Kontrakten er heller ikke sjekket av noen med kontraktsrettslig kompetanse før den ble undertegnet. Dette bidrar selvfølgelig til å øke kommunens risiko i kontraktsforholdet. I etterkant, har det også kommet frem at vesentlige størrelser knyttet til økonomi og grunnlaget for fakturering i kontrakten, er feil.
Andre kommuner som har brukt «Lyngdalsmodellen», har konkludert med at kontraktsformatet bruk i Myrane-prosjektet, ikke bør brukes. For større prosjekter, som det i Myrane, bør føringer og anbefalinger gitt i Norsk Standard følges.
Det er også grunn til å spørre seg for hvorfor det ikke er mer åpenhet i prosjektet og hvorfor spørsmål som stilles til anskaffelsesprosedyre, gjennomføringsmodellen for prosjektet og rapporterte prosjektkostnader møtes med taushet fra administrasjonen.
For Myrane-prosjektet, opplever Askøylisten tilløp til «hemmelighold» og manglende vilje til å svare på relevante spørsmål .
Askøylisten har bedt om innsyn i kontraktene som er lagt til grunn for Fase 1 og Fase 2 i prosjektet. Det har tatt nesten ett år å få innsyn i de relevante dokumentene som utgjør kontraktene. Fortsatt ønsker administrasjonen å holde deler av kontrakten «hemmelig».
Denne mangelen på åpenhet bidrar ikke til å forebygge spekulasjoner om det kan være uheldige forhold eller bindinger knyttet til kontraktsinngåelsen.
Ut fra det som er mottatt, er det fortsatt ikke mulig å se at kommunens seriøsitetskrav for ryddige arbeidsforhold og arbeidsbetingelser er en del av den inngåtte kontrakten. Dette ble tatt opp i en egen interpellasjon, og i svaret viste ordfører til dokumenter som da var unntatt offentlighet. Nå etter at det er blitt gitt innsyn, er det fortsatt ikke mulig å finne henvisning til disse seriøsitetskravene i den inngåtte kontrakten.
Da denne saken ble diskutert i formannskapets siste møte, kom det innlegg som det er verdt å merke seg.
Varaordfører prøvde, uten noen form for dokumentasjon, å tillegge Askøylisten standpunkter i saken som er det motsatte av de vedtak vi har stemt for. Hun mente at Askøylisten hadde ansvaret for at samspillsentreprise var brakt på banen, og at det var vi som politisk hadde arbeidet for at denne skulle bli brukt i prosjektet.
Disse påstandene er stikk i strid med det vi har stemt for, nemlig bruk av totalentreprise.
Argumentasjonen fra varaordfører føyer seg pent i FrP-strategien med bruk av desinformasjon i politiske ordskifter. Når varaordfører i tillegg sier at man ikke kan forvente at hun som lokalpolitiker kan sette seg inn i denne sakens ulike sider, blir hun en taus støttespiller for administrasjonens manglende vilje til å svare og opplyse saken.
Kommunedirektøren «forsvar» for at det ikke var gitt svar på alle spørsmål som var stilt, var fordi kommunens prosjektleder måtte "skjermes" fra å bruke tid på å utarbeide svar. Med denne innfallsvinkelen, synliggjøres det godt hvorfor det er riktig at vi får en ny ressurs til å utøve kommunedirektørfunksjonen. Det er utrolig at kommunedirektøren ikke har andre enn prosjektleder til å svare ut spørsmål som knytter seg til kontraktsforholdene i prosjektet.
Det er blant annet rapportert om at kommunen får en kostnadsøkning fordi det har vært en uheldig kursutvikling for kjøp av utstyr i utlandet. Når det spørres om hvor i kontrakten det står at kommunen skal dekke denne type kostnader, blir svaret at dette må utredes i en egen sak. Er ikke kommunedirektøren kompetent til å svare på et slikt enkelt spørsmål, eller har han ikke satt seg inn i saken?
Flertallet i formannskapet ønsket ikke at spørsmålene som var stilt, og som fortsatt var ubesvarte, skulle besvares. Det er all grunn til å spørre om dette reflekterer at flertallet mener at en politisk ikke skal utøve en kontrollfunksjon for hvordan kommunens største investering blir administrert og styrt. Slik det er nå, blir vi «styrt» av den informasjonen kommunedirektøren og administrasjonen finner det opportunt å gi.
Det er beklagelig at vi ikke mer proaktivt kan følge opp om den kommunale pengebruken til prosjektet i Myrane er den beste. Vi får håpe at vi har "flaks", slik at prosjektet kommer i havn som planlagt innenfor budsjettert økonomisk ramme.
Comments