«Frihet skal ikke fornektes»

Askøylistens kommunerepresentant Masoomeh Atashfaraz er sterkt preget av situasjonen i Iran. Hun solidariserer seg med kvinnene i Iran som kjemper for grunnleggende rettigheter og for friheten fra å følge moralpolitiets normer for påkledning og utseende. Modige kvinner kjemper kampen, selv om risikoen for å bli arrestert, skadet eller drept er høy.

Masoomeh har skrevet appellen «Frihet skal ikke fornektes» for å sette søkelyset på kampen mot det undertrykkende regimet i Iran. Her følger den:

Frihet skal ikke fornektes. Frihet er det viktigste mål vi kjemper for og vi vil oppnå det til slutt. Vær sikker...

Moralpolitiet i Iran slo Mahsa Amini til døde fordi hun ikke dekket seg nok til. Hennes død satte i gang protester både i Iran og i resten av verden. Men den brutale grusomme historien om kvinnene og jentene i Iran og presteskapets misbruk og overgrep slutter ikke der. I protestene blir mange iranske kvinner slått og skutt , de dør akkurat slik Mahsa døde.

Iranske sikkerhetstjenester dreper demonstrantene, for deretter å presse familiene deres .De slår, trakasserer, misbruker og truer familiemedlemmene til de avdøde for at de skal fortelle på tv at det ikke er regimet som har drept barna deres.

Det foregår en omfattende motstands-bevegelse i Iran. Folk fra alle lag i samfunnet viser sin motstand, selv om dette kan koste dem livet.

Skolejenter ( 12-14 år) tar av seg hijaben og river i stykker bilder av tidligere og nåværende ledere av den islamske republikken. De roper død over diktator med livet som innsats.

Myndighetene i Iran tar disse skolejentene og sender dem til psykologiske sentere fordi de har ropt høyt «Død over diktator» og kastet hijaben .

Men husk! Dette er ikke lenger en protest. Dette er en revolusjon. De kan slå, de kan drepe, de kan lage scenarioer ut av det, men de kan ikke kvele frihetsånden.

Det brutale, kvinnefiendtlige regime må vekk så snart som mulig.

Vi har en plikt. Vi har et ansvar. Vi må gi oppmerksomhet til iranske kvinners kamp. Det er ikke nok at vi demonstrerer. Det er ikke nok at vi klipper vårt hår, selv om det også er verdifullt. Nå er det på tide å gjøre noe mer enn bare det.

Den unge iranske generasjonen har tatt over. De protesterer og tar over gatene og de fortsetter å rope med tomme hender.

Skolejentene i Iran roper : kvinne, liv, frihet . Vi må bli deres stemme. Vi må bli stemmen til iranske kvinner, det iranske folk og deres kamp for verdighet, frihet og demokrati. Vi må markere og hedre den iranske kvinnekampen i Norge.

Vi norsk-iranere forventer mer av Norge . Vi forventer at Norge bidrar mer. Nå er det ikke tid for å svikte forkjemperne for demokrati og frihet i Iran. Norge må komme på banen nå.

Norge er kjent som et av verdens mest likestilte land, derfor er det nødvendig at norske myndigheter reagerer enda tydeligere på denne viktige hendelsen i Iran.

Mange topp politikere i verden støtter iranske kvinner og iranske folk og viser solidaritet. Flere land har allerede startet ulike sanksjoner. Vi forventer at den brutale undertrykkelsen av demonstranter også møtes med konsekvenser fra Norge.

Norge må som nasjon stille opp!

Lenge leve revolusjon mot det umenneskelige regimet.