For en tid siden fremmet Askøylisten en interpellasjon som omhandlet bruken og omfanget av dispensasjoner for utbyggingen på Lønvarden.
Når det innvilges mange dispensasjoner, uthuler dette muligheten for å bruke de vedtatte arealplanene som styringsverktøy. Resultatet kan bli at realiseringen av viktige infrastrukturtiltak, svekkes.
Ordfører opplyste i sitt svar på interpellasjonen at det bl.a. var gitt 50 permanente dispensasjoner fra plankravet om å stenge dagens avkjøring til Krokåsdalen, og opparbeide ny vei gjennom Duedalen.
For mange var ordførers svar om at det var gitt hele 50 permanente dispensasjonene fra det aktuelle plankravet, overraskende.
Fra den politiske behandlingen av dispensasjonssøknadene, er det utvilsomt at det er gitt 27 permanente dispensasjoner. De resterende 23 synes å være midlertidige når en legger ordlyden i det aktuelle politiske vedtaket til grunn.
Siden det i ytterste konsekvens kan være svært gunstig økonomisk å få permanent dispensasjon kontra midlertidig, ønsket Askøylisten å følge opp hvordan dispensasjonene for de 23 enhetene ble permanente.
Vi rettet derfor spørsmål til byggesaksavdelingen om de kunne redegjøre for hvilket politisk vedtak de la til grunn for å gi permanente dispensasjoner i stedet for midlertidige.
Essensen i denne kommunikasjonen, var at de hadde tolket vedtaket til det politiske utvalget (UTM), og kommet fram til at UTM egentlig mente at dispensasjonene skulle være permanente. Vi i Askøylisten mener at dette er en kreativ og fri tolkning av det politiske vedtaket.
Siden det aktuelle politiske vedtaket ble påklaget, ble saken sendt til klageinstansen som er Statsforvalter i Vestland.
Klageinstansen opprettholdt UTM sitt vedtak om å gi dispensasjoner. Det som imidlertid er verdt å merke seg, er at klageinstansen som premiss for å opprettholde UTM sitt vedtak, la til grunn at dispensasjonene var midlertidige. Klageinstansen oppfattet altså at UTM hadde gitt midlertidige dispensasjoner, og ikke permanente.
Askøylisten sendte derfor et nytt spørsmål til administrasjonen om de var enige i klageinstansen sin begrunnelse for å opprettholde UTM sitt vedtak eller ei.
Vi spurte også om byggesak ville innrette seg etter klageinstansen sin premiss om at dispensasjonene var midlertidige når de skulle utstede midlertidige brukstillatelser for de aktuelle boenhetene.
Etter at vi sendte disse spørsmålene, tok saken en merkelig vending. Dagens leder i UTM kom på banen, og han mente at ordfører også burde informeres om de spørsmålene som var stilt.
Utvalgsleder sendte så en epost til byggesak der han anmodet om at byggesak ikke skulle besvare spørsmålene som var stilt.
Dette er svært spesielt, siden politikere ikke bør blande seg inn i hvordan administrasjonen prioriterer og utfører sine oppgaver. Utvalgsleder prøvde på en uklok måte å utfordre kommunedirektørens styringsrett over administrasjonen.
Det som også gjør saken «følsom», er at ordfører er en av de 23 som administrasjonen har gitt permanent dispensasjon. Han burde være svært forsiktig med å la seg engasjere i denne saken, siden han trolig vil være inhabil.
Askøylisten meldte disse synspunktene tilbake til administrasjonen, leder for UTM og ordfører. Etter noe tid, kom det et nytt svar. Denne gang var det leder for plan og byggesak som svarte, der de nevnte politiske representantene og kommunedirektør også ble informert.
Innholdet i svaret som ble mottatt, var at byggesak ikke ville svare på hvordan de vurderte premissene som klageinstansen la til grunn for sin avgjørelse. Det kom også klart fram at byggesaksavdelingen ikke ville besvare ytterligere spørsmål.
Det er betenkelig, men ikke uventet, at Askøy kommune ikke vil svare på relevante spørsmål som stilles. Beklageligvis er det mange innbyggere som opplever det samme.
Kjernen i denne saken, er om klageinstansen (Statsforvalter i Vestland) sin beslutning skal være førende for alle involverte parter.
Klagesaksbehandlingen skal sikre at avgjørelser og vedtak blir riktige. Under behandlingen av klagen, kan klageinstansen prøve alle sidene av saken.
Klageinstansen kan også opprettholde kommunens vedtak, men på et annet grunnlag enn det kommunen har anvendt.
Når klageinstansen kommer til at de aktuelle dispensasjonene er å oppfatte som midlertidige, vil dette være førende også for kommunen. I klagesaksvurderingen til Statsforvalter, fremkommer det at dersom klagene hadde vært permanente, ville klageinstansen med sannsynlighet omgjort kommunens vedtak.
Kommunens manglende vilje til å svare på om de er uenige i klageinstansens vurderingsgrunnlag, er uforståelig.. Siden sentrale politikere også har blandet seg inn i saken, samt ordførers private interesser knyttet til saken, åpnes det for spekulasjoner om det er spesielle interesser som skal skjermes. Det er uheldig for tilliten til kommunen.
Når kommunen ikke vil svare på et sentralt spørsmål omkring gitte dispensasjoner på Lønvarden, er dette i bunn og grunn en forakt for innbyggere som ønsker å få klarhet i sakens faktum. Det er uforståelig at kommunens politiske og administrative ledelse bygger opp under en slik innbyggerfiendtlig praksis.
Commentaires