Rådmannen har nylig lagt fram sitt forslag til budsjett for 2020 og økonomiplan for 2020-2023. Rådmannens forslag viser med all tydelighet at kommuneøkonomien er utfordrende. Vi er kommet i en situasjon der inntektene de nærmeste årene vil være mindre enn utgiftene. For at regnskapet ikke skal gå i minus, legges det opp til en kraftig bruk av sparepengene våre. Selv om vi bruker en stor del av disse, vil det i tillegg være nødvendig med kraftige kutt og reduksjoner i tjenestetilbudet.
Hvorfor har kommunen kommet i en slik situasjon? Dette er det mange årsaker til. Det vesentligste skyldes de disposisjoner kommunen selv har gjort gjennom mange år. Det har vært et høyt investeringsnivå med store låneopptak. Dette har gitt et svært høyt gjeldsnivå som krever at en stadig større andel av driftsbudsjett går med til å dekke renter og avdrag. Det har ikke vært vilje til å bruke eiendomsskatt som et virkemiddel for å øke inntektene. I tillegg har driftsresultatet vært gjennomgående svakt, samtidig som det i liten grad har vært fokus på å bygge opp et disposisjonsfond («penger på bok»). Resultatet har blitt at kommunen har fått en økonomi med liten handlefrihet.
I tillegg til dette, har staten detaljstyrt det kommunale tjenesteinnholdet uten at de statlige overføringene har økt tilsvarende. Resultatet har blitt at kommunene må ta en vesentlig kostnadsandel av statlige reformer, f.eks. samhandlingsreformen og bemanningsnormene i skole og barnehager.
Når rådmannen legger fram utkast til budsjett og økonomiplan uten eiendomsskatt, må han foreslå dramatiske kutt og innskrenkninger for å få utgifter og inntekter til å balansere. Siden dagens flertall i kommunestyret ikke vil bruke eiendomsskatt for å øke inntektene, har rådmannen bl.a. foreslått å redusere tilbudet til barn og unge, omsorgstilbudet til eldre, behandlingstilbudet til psykisk sjuke og dem med rusproblemer og sosialstøtten til de som trenger den. I tillegg foreslås det å legge ned skoler og barnehager, redusere bibliotektilbudet og unnlate å gjennomføre en svært påkrevd styrking av barnevernet. Det er også flere andre tiltak som innbyggere vil merke som et svekket tjenestetilbud.
Når en ser rådmannens forslag, forstår man virkelig at det vil ligge store menneskelige belastninger bak når vi skal sette «tæring etter næring» for å unngå eiendomsskatten. Skal vi gjennomføre dette prinsippet blindt, med vår svake kommuneøkonomi, må vi ramme dem som trenger kommunens tjenester mest. Vi i Askøylisten mener at de fleste har skuldre til å bære børen med en sosialt innrettet eiendomsskatt. Hvis vi hadde tatt den belastningen, ville vi ikke ramme dem som sliter og er nederst på rangstigen så kraftig.
Det er dette budsjettprosessen handler om. Hvem skal bære de største belastningene ved at Askøy har en svært svak kommuneøkonomi? Askøylisten vil stå opp for barn og unge og de svakeste blant oss. Vi håper at vi får mange i kommunestyret med oss på det.
Komentarze