I kommunestyrets februarmøte skulle det etableres en ordning for hvordan barn og unges interesser i plan- og byggesaker kunne ivaretas. I Askøy kommune håndteres dette ved at kommunestyret utpeker de representantene som skal ha dette ansvaret.
I forbindelse med denne utpekingen oppstod det en diskusjon om habiliteten til en av kommunestyrets medlemmer. Dette medlemmet er i nær familie med en av representantene som var foreslått til å utøve funksjonen.
Flertallet i kommunestyret mente at utpeking av barn og unges representant, var et valg til et offentlig tillitsverv. Derfor ville habilitetspremissene i kommunelovens § 11-10 fjerde avsnitt komme til anvendelse. I henhold til denne bestemmelsen, vil en kommunestyrerepresentant ikke være inhabil selv om det foreligger et nært slektskapsforhold til en av kandidatene som kommunedirektøren hadde foreslått utpekt.
Mindretallet, som bestod av Askøylistens to representanter, mente at utpeking/oppnevning av barn og unges representanter, ikke er et valg, men et politisk vedtak. De henviste til kapittel 5.1 i Regjeringens veileder «Veileder om barn og unge i plan og byggesak». Her er overskriften «Politisk vedtak ved oppnevning», og mindretallet mente at oppnevning/utpeking av barn og unges representanter er et politisk vedtak og ikke et politisk valg.
Askøylisten mente derfor at forvaltningslovens habilitetsbestemmelser ville komme til anvendelse. Derved ville kommunestyrerepresentanten i nær familie med en av de kandidatene som var foreslått, være automatisk inhabil etter forvaltningslovens bestemmelser.
I forkant av at habilitetsspørsmålet skulle avgjøres, ga kommunedirektøren sin vurdering av saken. Selv om kommunedirektørens argumentasjon fremstod til dels tvetydig, konkluderte han med at kommunelovens bestemmelse kom til anvendelse, dvs. at kommunestyrerepresentanten ikke ville være inhabil på tross av nært slektskapsforhold til en av kandidatene som skulle utpekes.
Kommunestyret fant den aktuelle representanten habil ved et flertall på 33 stemmer mot Askøylistens 2 stemmer.
Etter kommunestyremøtet, ønsket Askøylisten å få grundigere belyst om det var kommunelovens eller forvaltningslovens bestemmelser som kom til anvendelse ved utpeking av barn og unges representant i plan- og byggesaker.
Vi sendte derfor et spørsmål om saken til spalten «Bernt svarer» i Kommunal rapport. Her svarer professor Jan Fridthjof Bernt på aktuelle problemstillinger. Bernt har spesiell kompetanse på offentlighetsloven, kommuneloven og forvaltningsloven og regnes som en kapasitet innen offentlig forvaltning.
I går kom professor Bernt sitt svar på vårt spørsmål i Kommunal rapport. Han konkluderer med at forvaltningslovens bestemmelser gjelder fullt ut når kommunestyret skal utpeke barn og unges representant i plan- og byggesaker. En viktig grunn til dette, er at funksjonen ikke er et offentlig tillitsverv, men en administrativ «jobb».
Askøylistens to representanter hadde derfor en riktig oppfattelse av saken og konsekvensene dette ga for en kommunestyrerepresentant sin habilitet. Kommunestyrets flertall stemte for at ett kommunestyremedlem som skulle vært automatisk inhabil, ble habil. Selv om det ikke påvirker denne sakens realiteter, er det likevel svært betenkelig.
Askøylisten vil også oppfordre kommunedirektøren til å sette seg grundigere inn i sakene som skal behandles i kommunestyret når det er nødvendig med «faglige» avklaringer av aktuelle problemstillinger. I dette tilfellet var det heller ikke en ad-hoc problemstilling. Diskusjonen var allerede reist i formannskapet, og formannskapet ba om en juridisk avklaring i forkant av kommunestyrets møte.
Derfor er det skuffende når kommunedirektøren i sin redegjørelse til kommunestyret gir uttrykk for at han ikke har satt seg inn i saken. Askøylisten mener at dette bidrar både til administrativ og politisk ineffektivitet.
