Byggesaksbehandling – behandles private og kommunen ulikt?

Til det siste kommunestyret hadde Askøylisten sendt inn en interpellasjon som dreide seg om investeringsprosjektet «Gjenbruk av Askøyhallen».

Dette prosjektet ble hastebehandlet i politiske organer fordi det var kritiske tidsfrister som måtte møtes.

Askøylisten har vært skeptiske til denne hasteprosessen fordi vi mener det kan resultere i uforutsette økonomiske og tekniske utfordringer i prosjektet.

Siden den gamle Askøyhallen skal gjennomgå betydelige endringer og oppgraderinger for å tjene nye formål, har det vært et spørsmål om fornyelsen vil være en «Hovedombygging» eller «Vesentlig endring» etter byggesaksregelverket.

Dersom oppgraderingen klassifiseres som «Hovedombygging» etter regelverket, vil dette få økonomiske konsekvenser siden det medfører at hele bygget må tilfredsstille dagens tekniske forskrift (TEK 17).

Hvis prosjektet klassifiseres som «Vesentlig endring», vil det bare være det som endres som må tilfredsstille TEK 17. Dette vil trolig gi vesentlig lavere kostnader for prosjektet siden de resterende delene av bygget ikke trenger å oppgraderes til dagens krav.

For å få mer informasjon om hvordan byggesaksmyndighetene har stilt seg til ombyggingsprosjektet, har vi spurt i interpellasjonen om ombyggingsprosjektet har sendt inn byggesøknad og hvordan byggesaksregelverket har blitt brukt.

Ordfører svarte at byggesak har konkludert med at ombyggingen av Askøyhallen ikke er en «Hovedombygging» og at prosjektet har sendt inn byggesøknad.

Byggesøknaden ordfører refererte til, er en søknad om igangsettelse (IG) av utvendige arbeider på Askøyhallen. Byggesaksavdelingen ga tillatelse til igangsetting dagen etter at søknaden ble sendt inn. Uvanlig kjapt levert.

En søknad om igangsettelse (IG), er ikke en fullstendig byggesøknad i seg selv. Det er tillatelsen, eller det avgjørende steget, som trengs for å komme i gang med selve ombyggingen.

Igangsettingstillatelsen må bygge på en rammetillatelse der kommunen tar stilling til de overordnede rammene for prosjektet.

Det betyr i praksis at igangsettingstillatelsen ikke kan ha vesentlige avvik fra det som er gitt tillatelse til i rammetillatelsen.

Derfor er det interessant å se på rammetillatelsen som legges til grunn for investeringsprosjektet «Gjenbruk av Askøyhallen». Det vi kan observere, er svært overraskende.

Rammetillatelsen som igangsettingstillatelsen er forankret i, er fra juli i 2023. Den er altså gitt lenge før ombyggingen av Askøyhallen var planlagt. Rammetillatelsen drøfter derfor ikke om ombygging av Askøyhallen er «Hovedombygging» eller «Vesentlig endring».

I tillegg gjelder rammetillatelsen i hovedsak bygging av den helt nye idretts- og svømmehallen. Det som står om Askøyhallen i rammetillatelsen, er at den skal rives.

Igangsettingstillatelsen, som ordfører refererte til, gir derfor en tillatelse som ikke er i samsvar med det som er beskrevet i rammetillatelsen.

Det er overraskende at det kan gis en igangsettingstillatelse til tetting av Askøyhallen når rammetillatelsen legger til grunn at hallen skal rives. Dette tyder på at kommunen har gitt egen søknad om igangsettelse en svært fleksibel og elastisk behandling.

Denne realiteten er vanskelig å forstå, spesielt siden mange innbyggere opplever byggesak som svært formelle og regelstyrte. Derfor er det et berettiget spørsmål om kommunens byggesaksavdeling ser vekk fra normal praksis og regelfortolkning når de behandler kommunens egne byggesøknader.

At det kan stilles spørsmål ved om private tiltakshavere og kommunen behandles ulikt i byggesaker, er betenkelig. Likebehandling er en viktig føring i forvaltningens arbeid.

Denne saken tyder på at kommunen kan ha utøvd usaklig forskjellsbehandling til egen fordel i byggesaksbehandlingen av prosjektet «Gjenbruk av Askøyhallen».

Selv om en ombygget Askøyhall vil tjene gode formål, skal man forvente at byggesaksbehandlingen følger samme praksis og rutiner som det private tiltakshavere og innbyggere ellers erfarer.

En urimelig og liberal forskjellsbehandling er myndighetsmisbruk.