Forhandlingene mellom Staten og Bergen med omegnskommunene om en byvekstavtale, har fått stor oppmerksomhet i det siste. Diskusjonene har gått høyt om det er en god avtale, og om det er klokt at avtalen skal behandles politisk i de ulike kommunene før valget til høsten. Også på Askøy har meningene vært delte.
Flere mener at Askøy må si ja til avtalen fordi vi da vil få tilgang på såkalte belønningsmidler på mer enn 300 millioner kroner i løpet av den vel 10-årige avtaleperioden. De mener også at «kravene» i avtalen, som settes til arealplanlegging og arealbruk i den enkelte kommune, ikke representerer urimelige tilleggskrav utover det vi møter i statlige og regionale føringer og retningslinjer.
Når det gjelder belønningsmidlene, vil disse styres og administreres av en styringsgruppe som skal prioritere bruk i forhold til nytteeffekten midlene vil gi i hele området som dekkes av byvekstavtalen. Askøy kommune vil således ikke disponere belønningsmidlene fritt. Askøy kan derfor "risikere" at belønningsmidlene som brukes i kommunen blir mindre enn de vel 300 millioner kroner som det sies kommunen vil få.
Askøylisten er skeptisk til betingelsene som settes til kommunene i byvekstavtalen. Skriver Askøy kommune under på en avtale lik det utkastet som ligger på bordet nå, vil vi binde arealpolitikken i hele avtaleperioden, dvs. frem mot 2030. Etter Askøylisten sin mening, vil det kommunale selvstyret når det gjelder styring av arealpolitikken svekkes kraftig dersom vi skriver under avtalen.
Målet som avtalen setter for arealpolitikken i den enkelte kommune er følgende:
- Lokalisering av nye bustader, handel, service og annen besøks- og arbeidsintensiv verksemd skal i hovudsak skje i regionale vekstsoner.
- Det skal vera høg arealutnytting i sentrumsnære område og høg kvalitet i all by- og tettstadsutvikling.
For Askøy vil dette innebære en sterk sentralisering. Det vil bli et mål at bolig- og næringsutvikling skal skje i sør og i noen andre utvalgte områder som er definert som lokalsenter (f.eks. Ravnanger og Fromritoppen). Boligbygging utenfor region- og senterområdene skal være på et minimum. Dette vil føre til en sterk fortetting i sør, samtidig som det vil bli svært vanskelig å utvikle bygdene gjennom ny boligbygging.
Konsekvensene av denne sentraliseringen vil bli at vi får et ytterligere press på infrastrukturen i sør, bl.a. skoler. Siden det ikke vil åpnes for boligbygging i bygdene, vil elevtallet til bygdeskolene på lengre sikt svekkes. Dette medfører at det i løpet av avtaleperioden for byvekstavtalen vil bli diskusjoner om skolestrukturen i kommunen. Skoler i bygdene vil bli foreslått nedlagt for å styrke skolene i vekstsonene. En slik utvikling vil svekke bygdene, og dette er en samfunnsutvikling Askøylisten er sterkt imot.
Mange vil sikkert spørre hvorfor det legges opp til en så sterk sentralisering i omegnskommunene. Grunnen er at Staten mener dette vil legge et grunnlag for å redusere biltrafikken. Slik skal Norge bidra til å redusere klimagassutslippene i tråd med ambisjonene nedfelt i Parisavtalen. Denne avtalen har som mål å begrense den globale oppvarmingen. Staten mener at fortetting og knutepunktutvikling er et svært sentralt virkemiddel for å utvikle klimavennlige byer og tettsteder. Teorien er at kompakte knutepunkt vil bidra til reduserte utslipp og legge til rette for mobilitet gjennom mer bruk av kollektiv, sykling og gåing.
Men er det så enkelt, og overser man sosiale og folkehelsemessige kostnader ved fortettingen? Og hva med Askøy. Er det realistisk å få lagt de større arbeidsplassene til regionsenteret når vi samtidig prøver å utvikle Storebotn, Horsøy, Hanøytangen, Mjølkeviksvarden og andre områder utenfor regionsenteret til de arbeidsintensive næringsområdene våre? For Askøy vil det bli svært vanskelig å få lokalisert arbeidsintensive næringer i Kleppestø. Forutsetningen om at det skal være gang- og sykkelavstand mellom bolig og arbeidsplass i regionsenter og knutepunkt, vil derfor bli svært vanskelig å oppfylle på Askøy.
I likhet med mange, er også Askøylisten opptatt av at Askøy kommune skal bli en klimavennlig kommune som tar sitt ansvar når det gjelder å redusere klimagassutslippene. Vi mener at en styrking av kollektivtilbudet internt i kommunen og inn og ut av kommunen, vil være viktig. Spesielt når dette kan gjøres med utslippsfrie busser og båter. Vi må stimulere til bruk av kollektive reisemidler gjennom attraktive frekvenser og priser. Vi må utvikle et godt og effektivt sykkelveinett. Vi må støtte utviklingen der vi i økende grad tar i bruk lavutslippsbiler. Vi må legge til rette for næringsutvikling i kommunen slik at det vil være mindre behov for å pendle ut av kommunen til arbeidsplassen. Vi må legge til rette for at de som pendler til Askøy, vil ønske å bosette seg her. Vi må utvikle handelstilbud som er tjenlige for hele Askøy, og som reduserer handelslekkasjen ut av kommunen.
Mange mener at fortetting og høy arealutnyttelse bidrar til «grønn vekst». Et slikt perspektiv blekner fort i møte med utbyggerne sine interesser. Disse interessene er ofte førende for hvordan fortetting og høy utnyttelse realiseres. Det kan gi løsninger som ikke fremmer trivsel og folkehelse. Når utviklingen i hovedsak styres av utbyggere, vil fortettingen ofte føre til nedbygging av grønne arealer og offentlige rom, som er sosiale møteplasser og arenaer for fritidsaktiviteter. Videre kan fortetting gi uheldige trafikkbelastninger i konsentrerte områder, relativt dårlig bokvalitet, negative støy- og lysforhold, ødeleggelse at et steds særpreg og landskapstrekk, svekket sosialt mangfold som forsterker sosiale forskjeller og gi økte kriminalitetsutfordringer.
Askøylisten er redd for at fortettingen og sentraliseringen byvekstavtalen krever, vil føre til en uheldig utvikling av Askøy. Belønningsmidlene som vi kan få i løpet av avtaleperioden, vil på ingen måte kompensere for den samfunnskostnaden kommunen må bære. Askøylisten er derfor svært skeptisk til avtaleutkastet som er fremforhandlet.
