Interpellasjon – Bruken av midlertidige brukstillatelser

Når boliger bygges, skal byggeprosessen normalt avsluttes med en ferdigattest. Ofte erfares at det er ønskelig å ta bygget i bruk før alle påkrevde arbeider er sluttført. I slike tilfeller kan det utstedes midlertidige brukstillatelser.

Dersom det bare gjenstår mindre vesentlige arbeider før bygget er ferdigstilt, kan kommunen etter skjønn utstede en midlertidig brukstillatelse. Loven understreker at midlertidig brukstillatelse kan bare gis når det gjenstår "mindre vesentlig arbeid" og kommunen finner det "ubetenkelig".

I forbindelse med at ny plan- og bygningslov ble vedtatt i 2010, var det et mål å redusere bruken av midlertidige brukstillatelser.

På Askøy virker det som om utbygging av boligfelt og etablering av nye boliger i stor grad er basert på bruk av midlertidige brukstillatelser.

Noen ganger kan det være gode grunner å gi midlertidige brukstillatelser. Imidlertid kan den omfattende bruken som erfares på Askøy, gi utfordringer for kommune, beboere og grupper av innbyggere.

Når kommunen utsteder midlertidig brukstillatelse, skal det settes en bindende frist for å gjøre ferdig gjenstående arbeid.

I praksis, virker det som om svært mange av de bindende fristene kommunen har satt, ikke blir møtt. Boligfelt tas i bruk uten at boligene får ferdigattest. Dette kan gi utbyggere muligheter for å unnlate å gjøre feltet ferdig iht. plankrav og tillatelser. Dette kan føre til at eksempelvis lekeplasser ikke blir bygget og at veianlegg og annen infrastruktur ikke blir sluttført.

Det kan også føre til at beboere til slutt må ta regningen for at utbygger ikke leverer det som er pålagt i byggetillatelser.

Kommunen har sanksjonsmidler for å legge press på at vilkårene i midlertidige brukstillatelser blir møtt. Når tidsfrister ignoreres, vil gjenstående forhold kunne anses som ulovlige. Kommunen har da plikt til å følge opp disse ulovlighetene slik at gjenværende arbeider blir sluttført.

I hvilken grad kommunen utøver aktiv ulovlighetsoppfølging av midlertidige brukstillatelser, som er kraftig på overtid, vites ikke.

I tillegg til ulovlighetsoppfølging, skal kommunen føre tilsyn med at plan- og bygningslovens bestemmelser følges i byggesaker. Omfanget av tilsyn skal bidra til å avdekke brudd på lover og forskrifter.

Askøylisten har fått flere varsler om at boligeiere har utfordringer med bruken av midlertidige brukstillatelser og at utbyggere utnytter kommunens mangelfulle oppfølging og tilsyn.

Derfor fremmes følgende spørsmål, som interpellanten håper blir besvart opplysende og utfyllende:

• Har kommunen oversikt over hvor mange midlertidige brukstillatelser som er gitt etter at plan- og bygningsloven vedtatt i 2010 trådte i kraft, og hvor mange av disse som er omgjort til ferdigattester?

• Flere midlertidige brukstillatelser setter som krav at vesentlige plankrav blir oppfylt. Når det i samme byggefelt, med samme reguleringsplan, gis midlertidige brukstillatelser over en 10 års periode, er det da for de siste boligenes vedkommende grunnlag for å gi slike tillatelser når tiltaket på det tidspunkt ikke er i samsvar med reguleringsbestemmelsene og derved lovens krav?

• Hvor mange ulovlighetssaker pågår med utgangspunkt i at frister i midlertidige brukstillatelser brytes?

• I kommunens tilsynsstrategi er det angitt et tilsynsområde knyttet til midlertidig brukstillatelse/ferdigattest. Hvor mange tilsyn har blitt gjennomført i 2024 og 2025 for å avdekke om gjenstående arbeider angitt i midlertidige brukstillatelser har blitt gjennomført innen frister?

• Har fristbrudd i midlertidige brukstillatelser gitt grunnlag for tilsyn for å avdekke regelbrudd hos utbyggere som er ansvarlige for byggeprosjekt og/eller etterlevelse av arealplaner?

• Opplever kommunen at utbyggere utnytter mulighetene til ikke å gjennomføre gjenstående arbeid fordi kommunen har mangelfull ulovlighetsoppfølging eller tilsynsvirksomhet?

• Har kommunen konkrete planer for å redusere bruken av midlertidige brukstillatelser ved å praktisere lovens krav strengt?