I pressen kunne vi nylig lese at kommunen har undertegnet kontrakten for bygging av ny idretts- og svømmehall i Myrane. Dette er positivt for askøysamfunnet. Samtidig er det viktig for oss kommunepolitikere å forstå kontraktens økonomiske føringer og øvrige betingelser.
I pressens omtale av kontraktsigneringen nå i slutten av august, angis prisen på det nye anlegget til 570 millioner kroner.
Når en leser kontraktbetingelsene, er prisene for investeringskostnader og leverandørgruppens referanseramme oppgitt med utgangspunkt i en indeksverdi per oktober 2022. Det vil si at dagens priser må indeksreguleres i forhold til dette. Siden det har vært en indeksøkning på nærmere 4 %, vil prisen i dag være ca. 590 millioner kroner. Bl.a. av denne grunn, gir føringene i kontrakten grunnlag for å be ordfører om følgende avklaringer om kontraktens økonomiske sider:
Hvorfor er det ikke valgt et indeksutgangspunkt som samsvarer med tidspunktet for kontraktsinngåelsen av fase 2?
Hvorfor er kontraktens incitamentsregime bare knyttet til leverandørgruppens andel av investeringskostnadene? Dette innebærer at kommunen deler ansvaret for overskridelser av leverandørgruppens kostnader, mens leverandørgruppen ikke tar ansvar for kommunen (byggherre) sine kostnadsoverskridelser.
Dekker leverandørgruppens andel av investeringskostnadene kostnader til å rette opp eventuelle byggefeil og mangler, eventuelle svikt hos underleverandører, uforutsette opphold i prosjektfremdrift etc?
Hvorfor har kommunen akseptert en flertalls samspillsentreprise i stedet for en toparts samspillsentreprise? Vil en flertalls samspillsentreprise komplisere oppfølgingen av prosjektets ansvarsfordeling og kontraktsbetingelser?
I kontrakten fremkommer det at en av samspillsaktørene har oppad begrenset sin dekning av et mulig underskudd som følge av at referanserammen overskrides. Dersom underskuddet blir større en rammen for dekning fra denne aktøren, hvem skal da dekke avviket?
I Askøy kommune sitt økonomireglement, er det lagt føringer for etisk standard ved anskaffelser. Bl.a. skal seriøsitetskravene innen bygg og anlegg være gjeldende. I tillegg skal det også stilles krav om lønns- og arbeidsvilkår. I kontrakten som er inngått, fremkommer det ikke at alle disse kravene er en del av kontraktgrunnlaget. Derfor stilles følgende spørsmål til ordfører:
Hvorfor har ikke kontrakten med leverandørgruppen satt krav om bruk av lærlinger?
Hvorfor har kontrakten satt lempeligere krav til språk enn det seriøsitetskravene som Fellesforbundet, Byggenæringens Landsforening (BNL), Kommunesektorens interesse- og arbeidsgiverorganisasjon i Norge (KS) og Direktoratet for forvaltning og økonomistyring (DFØ) står sammen om?
Hvorfor er det ikke satt krav til at lønns- og arbeidsvilkår for dem som skal delta i byggeprosjektet skal være i henhold til Forskrift om allmenngjort tariffavtale?
Hvorfor har ikke kontrakten satt spesifikke krav til leverandørgruppens eventuelle bruk av enkeltpersonsforetak og bemanningsselskap?
