Søk

Samfunnssikkerhet og kommunal beredskap

De siste årene har flere alvorlige hendelser i ulike kommuner ført til større oppmerksomhet om samfunnssikkerhet og beredskap. Vi har opplevd natur­hendelser, voldsepisoder og alvorlige ulykker der liv har gått tapt. Kommuner har blitt utsatt for dataangrep som har lammet både forvaltning og tjeneste­produksjon.


Hvem er det som har ansvaret for at samfunnet er sikkert? Det er mange, men

kommunene har en avgjørende rolle i å ivareta befolkningens sikkerhet og trygghet innenfor kommunens grenser. Dette er et ansvar kommunene er pålagt gjennom sivilbeskyttelsesloven og forskrift om kommunal beredskapsplikt.


Ifølge disse bestemmelsene plikter alle kommuner å etablere en samfunnsbered­skap. Denne beredskapsplikt­en pålegger kommunene å arbeide helhetlig og systematisk med samfunnssikker­het og beredskap. Sentralt i dette arbeidet, er utarbeidelse av en oversikt der risikoen for uønskede hendelser, og hvordan kritiske samfunnsfunk­sjoner påvirkes av disse, analyseres. Denne analysen kalles en risiko- og sårbarhetsanalyse (ROS).


ROS-analysen skal bidra til at vi forstår hvilke tiltak og beredskap som er nødvendig for å sikre at samfunnet fungerer, uansett hvilke hendelser eller kriser som rammer oss. Det viktig at vi har en oppdatert ROS-analyse som forholder seg til viktige endringer i samfunnsutviklingen.


Flere utviklingstrekk kan påvirke sårbarheten til samfunnet på ulike nivå. I de seinere år har vi sett en økende digitalisering av samfunnet. Vi opplever at klimaet endrer seg slik at værforholdene kan bli mer ekstreme enn det vi tidligere har erfart. Sikkerhetssituasjonen gir også nye utfordringer som vi inntil nylig ikke opplevde som kritiske.


Disse endringene gir også føringer når vi skal vurdere sannsynligheten for uønskede hendelser og hvordan disse kan påvirke kritiske samfunnsfunksjoner. Spesielt vil såkalte «hybride trusler» utfordre beredskapsarbeidet vårt. Målet med denne type trusler er å ramme flere samfunnsfunksjoner samtidig, og kan således utgjøre alvorlige trusler mot samfunnets stabilitet og sikkerhet. Man kan f.eks. spørre seg hvordan Askøy vil fungere dersom både vannforsyning og kraftnettet blir satt ut samtidig. Hvordan kan vi forebygge og håndtere en slik situasjon? Det må vi planlegge og forberede oss for.


Utarbeidelse av grundige ROS-analyser, er et avgjørende redskap for å kunne planlegge gode beredskapstiltak. I forskriften for kommunal beredskapsplikt, er det satt krav til at ROS-analysen skal ha vurdert hvordan ulike risiko- og sårbarhetsfaktorer kan påvirke hverandre. For å få belyst dette, må det legges vekt på:


  • Hvordan kritiske hendelser påvirker ulike samfunnsfunksjoner

  • Forholdet mellom uønskede hendelser og eventuelle følgehendelser

  • Hvordan svikt i en eller flere samfunnsfunksjoner påvirker andre samfunnsfunksjoner


Gode analyser av disse punktene, vil bidra til at vi vet hva vi skal forebygge og hva vi skal øve på for at samfunnet og kommunen vår blir i stand til å håndtere uønskede hendelser. Derfor er avgjørende at den overordnede ROS-analysen for Askøy kommune følger føringer i lover og forskrifter og anbefalinger fra relevante myndigheter.


I formannskapsmøtet denne uken, behandlet vi kommunedirektørens utkast til overordnet ROS-analyse. Siden denne ROS-analysen skal forankres i kommunestyret, er det viktig at politikere involverer seg i arbeidet og tar stilling til hvor risiko- og sårbarhetsnivået skal legges i vår kommune. Dette gir oss et opplyst grunnlag for beslutninger som må fattes for å styrke samfunnssikkerheten på Askøy.


Vi i Askøylisten mener at kommunedirektørens utkast til overordnet ROS-analyse, er mangelfull på flere viktige områder. Den vesentligste svakheten, etter vår opp­fatning, er at analysen ikke har analysert sårbarheten til kritiske samfunnsfunk­sjoner ved ulike uønskede hendelser. ROS-analysen har heller ikke analysert hvordan svikt i en samfunnsfunksjon kan påvirke og svekke andre samfunnsfunksjoner.


Vi mener at dette er avgjørende svakheter, og foreslo derfor at kommunedirektør­ens utkast ble sendt tilbake for oppdatering. En gjennomarbeidet ROS-analyse er en forutsetning for at det kan utarbeides relevante og målrettede beredskapsplan­er og tiltak for å styrke samfunnssikkerheten på Askøy.


Vi registrerer derfor med beklagelse at et knapt flertall i formannskapet fant at kommunedirektørens utkast var «godt nok». De må da være av den oppfatning at det vi mener er en mangelfull analyse, vil kunne brukes som grunnlag for å utarbeide den kommunale beredskapsplanen. Vi tror at kommunedirektørens utkast til ROS-analyse ikke vil gi den nødvendige styrkingen av det kommunale beredskaps- og samfunnssikkerhetsarbeidet.


Askøylisten håper derfor at flertallet i kommunestyret vil vedta å sende kommunedirektørens utkast til ROS-analyse tilbake slik at den kan oppdateres i henhold til forskriftskrav og myndighetenes anbefalinger. Da vil vi få et godt utgangspunkt for å etablere god samfunnsberedskap og forsterke samfunnssikkerheten i kommunen vår.


41 visninger0 kommentarer

Siste innlegg

Se alle