Interpellasjon – Økonomistyringen i kommunen

Som folkevalgt oppleves det utfordrende å bidra til politisk styring av kommunens løpende økonomiske situasjon. Dette skyldes bl.a. at budsjetter stadig må revideres, lite presise prognoser, overraskende regnskapsmessige grep og uforutsette kostnader og overskridelser.

Det kan også stilles spørsmål ved om de siste års budsjetter har vært realistiske. Stadige overskridelser for noen sektorer kan indikere at det budsjetteres uten god nok forankring i den virkeligheten den enkelte sektor står overfor.

På sektornivå kan det også være utfordrende at det foreslås og vedtas innsparinger uten at ledere og ansatte har vært involvert.

Når overskridelser mer blir regelen enn unntaket, kan det stilles spørsmål ved om det er tilstrekkelig budsjettdisiplin i organisasjonen. Både ledere og ansatte vil sikkert etterlyse mer kompetanse, mer involvering og bedre støtte for å utøve god økonomistyring innenfor vedtatte budsjettrammer.

Seinest ved avslutningen av fjorårets regnskap, kom det som en stor overraskelse for mange at kommunen gikk med et overskudd når selv tidsnære prognoser hadde indikert et driftsunderskudd.

Det er derfor grunn til å stille spørsmål ved om vi som kommune har god nok styring over pengebruken. Periodiseres utgifter og inntekter på en enhetlig måte i hele organisasjonen og er de ulike enhetene bevisst på viktigheten av å rapportere økonomiske nøkkeltall i sannest mulig tid?

Dersom det ikke er stramme og enhetlige rutiner for rapportering, blir tertialrapportene til politisk nivå mindre pålitelige og derved svekkes de som politiske styringsverktøy.

Tertialrapportene kan mange finne vanskelige å lese og forstå. Disse rapportene bør gi pålitelig og oversiktlig informasjon om økonomisk status. Dette er viktig fordi det er rapporterte avvik og endringer formannskap og kommunestyre må legge til grunn for nødvendige tiltak og omprioriteringer.

Hvis informasjon og tall i tertialrapportene er usikre og vanskelige å forstå, vil politikere oppleve at de mister kontrollen med den økonomiske utviklingen. Dette vil være negativt da det kan svekke politikeres dialog og kommunikasjon med innbyggere om kommunens økonomiske utfordringer og handlingsrom.

På denne bakgrunn fremmes følgende spørsmål til ordfører:

• Er det et potensial for at de økonomiske tertialrapportene kan gi et riktigere sanntidsbilde av kommunens økonomi enn det som erfares i dag?

• Er det mulig å lage tertialrapporter som lettfattelig oppsummerer nøkkeltall for driften, gir gode beskrivelser av utviklingen i de ulike tjenesteområdene, gir gode analyser av avvik og foreslåtte tiltak og gode begrunnede prognoser for effekt av tiltak og videre økonomisk utvikling?

• Foretas avsetninger av inntekter og utgifter enhetlig i alle enheter som har økonomiansvar? Hvis ikke, påvirker dette påliteligheten til økonomisk status som rapporteres?

• Hvordan sikrer administrativ ledelse at det utøves forsvarlig budsjettdisiplin i alle enheter med økonomiansvar?

• Har kommunen god nok kontroll med fakturaflyten og at føring av fakturakostnader blir tidsriktig og ikke forsinket?

• Har ledere på ulike nivå god nok opplæring i budsjettering og økonomistyring slik at kommunen har kontroll på den løpende økonomiske utviklingen?

• Basert på siste års betydelige budsjettavvik, mener ordfører at kommunen har gode og oppdaterte rutiner som sikrer et realistisk budsjettgrunnlag for kommunens utgifter og inntekter?