Askøylisten har tidligere gitt uttrykk for vår holdning til byvekstavtalen som var fremforhandlet i mai/juni 2019. Våre vurderinger til den avtalen kan du lese i nyhetssaken https://www.askoylisten.no/post/byvekstavtalen-vil-den-gi-en-god-utvikling-av-askøysamfunnet.
Det var skepsis til denne avtalen i flere kommuner. Derfor ble det besluttet å sluttføre forhandlingene om en byvekstavtale til etter valget. Et fremforhandlet utkast ble undertegnet av alle partene i byvekstavtalen i desember 2019. Denne avtalen skal opp til politisk behandling i alle kommunene som er omfattet av byvekstavtalen. Det er derfor kommunestyret som avgjør om Askøy skal slutte seg til byvekstavtalen.
Spørsmålet blir da om det endelige utkastet er vesentlig forskjellig fra det som forelå på vårparten 2019, og om den fremforhandlede byvekstavtalen vil være gunstig for Askøy kommune. Vi som representerer Askøylisten, vil primært vurdere avtalen ut fra hva resultatet blir for vår kommune, og ikke om den er gunstig for andre aktører som Staten og Vestland fylke.
Forhandlingene knyttet til byvekstavtalene har vært uoversiktlige og vanskelig å få innsyn i. Det har derfor vært reist mange spørsmål om hva avtalen innebærer og hvilke muligheter og konsekvenser dette gir for de ulike partene i avtalen. Selv mange lokalpolitikere er i «villrede» når det gjelder å forstå avtalen og hvilke forpliktelser denne gir kommunene.
For å opplyse om realitetene i byvekstavtalen, inviterte ordfører til informasjonsmøte der Vestland fylkeskommune og Fylkesmannen i Vestland skulle orientere. Slik møtet utviklet seg, ble det fort rimelig klart at det som ble fremført, ikke var «nøytral» informasjon, men partsinnlegg fra parter som har sterk interesse av at byvekstavtalen blir en realitet.
Representanten fra fylkeskommunen la sterk vekt på at Askøy er «garantert» betydelige midler gjennom avtaleperioden. Fylkesmannen understreket sterkt at avtalen ikke ville gi kommunen sterkere føringer i arealpolitikken enn det som vil være uten en avtale. Askøylisten savner viktige nyanser i forhold til disse postulatene fra innlederne.
Leser man avtalen, ligger det ingen garantier for at prosjekter på Askøy vil få totalbeløpet som er indikert i avtalen. Bevilgningene er avhengig av en lang rekke forhold. Betydelige midler er allerede bundet i pågående eller planlagte prosjekter i Bergen. Beløpene fra Staten er avhengig av hva som bevilges årlig gjennom statsbudsjettet. Økte prosjektkostnader og reduserte bompengeinntekter utløser ikke tilleggsbevilgninger, men må dekkes innenfor vedtatt økonomisk ramme for byvekstavtalen. Støtte til enkeltprosjekt vil prioriteres gjennom såkalt porteføljestyring. Det betyr at prosjekter vil prioriteres i forhold til hvor effektivt prosjektet bidrar til å støtte opp om nullvekstmålet. Dette målet innebærer at økningen i persontransport skal tas gjennom gange, sykkel eller kollektiv. Askøy kan derfor risikere å måtte oppfylle avtalens forpliktelser uten å være garantert å få større økonomiske midler tilbake.
Fylkesmannen uttrykte sterkt at byvekstavtalen ikke vil gi noen nye inngrep i kommunens myndighet til å styre den kommunale arealpolitikken. Han fremhevet at statlige og regionale føringer vil bli fulgt opp på samme vis om kommunen sluttet seg til byvekstavtalen eller ei. Dette mener vi i Askøylisten er en sannhet med sterke modifikasjonen. Dette er blant annet diskutert i rapporten «Byvekstavtaler i et flernivåperspektiv: helhetlig styringsverktøy med demokratiske utfordringer» utgitt av forskningsstiftelsen Cicero. Her kommer det tydelig frem at en statlig hensikt med byvekstavtalene er å sikre at den kommunale arealpolitikken bidrar til gjennomføring av mer helhetlige regionale planer. Byvekstavtalene tilrettelegger for at staten mer aktivt kan styre at statlige mål og ambisjoner gjennomføres av kommunene, samt at det skal være mulig å fremme innsigelser basert på regionale planer som i utgangspunktet ikke er juridisk bindende for kommunene. Dette vil svekke kommunens råderett over den kommunale arealpolitikken.
Askøylisten frykter at forpliktelsene i byvekstavtalen vil redusere lokalpolitikkens muligheter til å styre arealpolitikken. Kommuneplanens arealdel og andre arealplaner må i større grad enn tidligere forholde seg til statlige og regionale krav og føringer, uansett hva kommunens innbyggere mener om en slik utvikling. Dette innebærer at kommunen må legge opp til en sterk sentralisering og fortetting i sør. Denne omformingen av kommunen er Askøylisten sterkt imot. For å sikre et statlig samferdselsmål om nullvekst i persontransport med bil, skal kommunene vingestekkes i utøvelsen av styringsmyndigheten for arealpolitikken de neste 10 årene. Dette er en klar svekkelse av lokaldemokratiet.
Askøylisten har sin legitimitet fra programmet vi har gått til valg på og fra dem som har stemt på oss. Vi har ikke et fritt mandat for å gå inn for en avtale som vil føre en sterk sentralisering i kommunen, med de konsekvenser det har for skole-, barnehage- og andre tjenestestrukturer. Kommuneøkonomien vil også påvirkes av en slik utvikling. Vi tror at dagens levende bygder vil utarmes på sikt. Dette er en utvikling mange innbyggere er imot. Derfor blir det en demokratisk utfordring om vi skulle gå inn for en avtale som gir en utvikling av kommunen på tvers av det innbyggerne ønsker.
Byvekstavtalen er kompleks og på flere områder utydelig. Det er mange spørsmål som kan reises i tilknytning til avtaleteksten og hva avtalen vil medføre for Askøy. Askøylisten vil diskutere dette grundig før vi endelig konkluderer vårt standpunkt til avtalen. Vi skal ha et medlemsmøte 4. februar kl. 18.30 i Folkets Hus i Kleppestø der byvekstavtalen skal belyses og debatteres. Ønsker du å være med på å forme Askøylistens standpunkt, er det bare å melde seg inn i Askøylisten og delta på medlemsmøtet. Hjertelig velkommen.
