top of page
Søk

Dagbladet setter søkelys på Kildn

Dagbladet hadde en nylig en sak som satte fokus på planene til Tertnes Holding om å bygge en «miljøvennlig» havn i naturområdet mellom Marikoven og Follese. I artikkelen kommer ulike røster til orde. Tertnes Holding beskriver sine visjoner, mens Naturvernforbundets representant får presentert sine betenkeligheter. Askøylisten er fornøyd med at Dagbladet tok kontakt med oss for å få våre politiske synspunkter til prosjektet Kildn.


Det er prisverdig at Dagbladet setter søkelyset på Kildn, der sterke næringsinteresser står mot interessegrupper som ønsker at Eidsvika og Tressmarka skal vernes. Dagbladet har fått fram ulike meninger, og det gir leserne en mulighet til å vurdere sakens ulike sider. Askøylisten vil berømme Dagbladet for å belyse en omstridt sak i vår kommune på et konstruktivt og opplysende vis.



En avgjørende nøkkel for å få realisert Kildn, er planprosessen knyttet til rullering av kommuneplanens arealdel (KPA). I arealdelen legges føringer for hva som kan etableres i ulike områder i kommunen. For Tertnes Holding vil det være avgjørende å få omregulert arealstatus i det foreslåtte planområdet fra LNF (landbruks-, natur- og friluftsområde). Opprettholdes det aktuelle LNF-området i den nye arealplanen, vil det ikke være mulig å realisere prosjektet Kildn.


Tertnes Holding har fullt fokus på at rulleringen av kommuneplanens arealdel er et helt avgjørende slag for Kildn. De arbeider derfor målrettet mot kommune, havneselskap, omegnskommuner, fylkeskommune, politikere, premissgivere og andre aktører som vil kunne ha meninger om prosjektet og konsekvensene dette kan gi på natur, klima og samfunn.


I kampen om å få endret planstatus for Eidsvika og Tressmarka, har Tertnes Holding alt vunnet en viktig delseier. Basert på et revidert innspill og aktiv påvirkning av kommunedirektør og politisk ledelse, overprøvde både kommunedirektør og formannskapet planavdelingens vurdering av at forslaget om havn og næringsaktivitet ville være negativt for landskap, friluftsliv, naturmangfold, beredskap og kommunens arealstrategi.


I stedet for å stadfeste planavdelingens grundige vurdering, vedtok formannskapet at havneformål skal innarbeides i forslaget til ny KPA for at nabokommuner, regionale myndigheter og øvrige høringsinstanser kan fremme sine synspunkter på dette.


Det som kanskje er mest bemerkelsesverdig i prosessen så langt, er hvordan kommunedirektøren overprøvde innstillingen fra egen fagavdeling. I de fleste andre politiske saker i kommunen, lener kommunedirektøren seg til fagavdelingenes vurderinger og innstillinger. I saken om Kildn, har kommunedirektøren proaktivt engasjert seg og endret administrasjonens innstilling. Dette indikerer at den målrettede lobbyvirksomheten til Tertnes Holding har «betalt» seg.


Et av virkemidlene Tertnes Holding brukte for å få endret kommunens innstilling til Kildn, var å sende inn et revidert innspill til rulleringen av kommuneplanens arealdel. De hadde nok forstått at det opprinnelige innspillet ble for voldsomt, og at det mobiliserte sterk motstand.


Det reviderte innspillet legger opp til redusert arealbruk, samtidig som det vektlegges at prosjektet har bredere målsetting enn å fungere som en gigantisk cruisehavn. De understreker at hovedformålet med prosjektet er etablering og drift av havn.


Hvorfor er det planmessig viktig å endre hovedformålet for prosjektet Kildn? Det er nok for å få prosjektet til å gli lettere gjennom planprosessen for ny KPA.


På bakgrunn av det reviderte innspillet, og «utdypende informasjon» fra Tertnes Holding, har kommunedirektøren foreslått å legge inn havneformål i forslaget til ny kommunal arealplan. Da må en spørre seg hvorfor kommunedirektøren bare har lagt inn havneformål, når det er helt åpenbart at prosjektet Kildn har langt bredere ambisjoner enn bare å drive havn. De ønsker å legge til rette for omfattende kontor- og næringsvirksomhet, bli et knutepunkt for sjøbasert kollektivtrafikk, etablere forskningsmiljøer og bygge ny infrastruktur.


Hvorfor har ikke kommunedirektøren lagt inn alle disse arealformålene i sitt forslag til ny KPA? Her kan man bare spekulere, men igjen kan man sette spørsmålstegn ved om kommunedirektøren er blitt en nyttig brikke i spillet om få gjennomslag for å åpne opp for at Eidsvika og Tressmarka kan brukes til langt mer enn bare havneformål.


Havneformål i kommuneplanens arealdel, vil bare åpne opp for begrensede anlegg og aktiviteter. Dette arealformålet dekker bare anleggelse av kai, havneterminaler, havnelager, molo og navigasjonsinstallasjoner. Arealformålet dekker derfor bare en svært begrenset del av det prosjektet Kildn ønsker å etablere.


Hvorfor er ikke arealformålet til alle aktivitetene Tertnes Holding markedsfører at Kildn skal omfatte, lagt inn som arealformål i kommunedirektørens forslag til ny KPA? Er det bevisst for å sikre at høringsinstansene bare skal ta stilling til et enkeltelement i prosjektet og ikke totaliteten? Uansett virker det uryddig og gir liten tillit til at planprosessen skal spilles med «åpne kort».


For å oppnå politisk velvilje til planene for Kildn, brukes argumentet om at prosjektet vil skape et stort antall nye arbeidsplasser. I markedsføringen av prosjektet, er det påstått at det vil bli 2500 nye arbeidsplasser i det som skal realiseres gjennom prosjektet Kildn. Dersom dette tallet hadde vært reelt, ville man selvsagt ha vektlagt dette som en positiv side ved prosjektet. Når det imidlertid legges opp til at deler av LNF-områdene i Eidsvika og Tressmarka bare skal omreguleres til havneformål, må vi se mer detaljert på hva ringvirkningene av dette formålet vil bli.


På side 12 i ringvirkningsanalysen som Tertnes Holding har fått utarbeidet, fremgår det at det vil bli 55 arbeidsplasser knyttet til kai/cruise/ terminal/blå bybane. For å realisere disse arbeidsplassene, må man ofre hele strandlinjen mellom Marikoven og Follese, samt at Tressmarka vil påvirkes og bygges ned gjennom anleggelse av teknisk infrastruktur.


Kravet til infrastruktur vil være adskillig større enn det som er diskutert i det reviderte innspillet fra Tertnes Holding. Spesielt hvis Eidsvika skal utvikles til kollektivknutepunkt for sjøveis persontransport, vil det være krav til landbaserte kollektivløsninger til og fra dette kollektivknutepunktet. Dette er ikke diskutert i særlig grad verken av Tertnes Holding eller kommunedirektør.


Nå når forslaget til ny KPA kommer opp til politisk behandling igjen, er det viktig at kommunepolitikerne tar hensyn til forutsetningene for mottatte høringsinnspill, og at havneformål aleine ikke vil gi muligheter for å etablere det som Tertnes Holding sier at Kildn skal bli.


Det er også viktig å forstå motivene for kommunedirektørens forslag om bare å omregulere Eidsvika/Tressmarka til havneformål. Dersom det ikke kommer vesentlige innsigelser i høringssvarene til omregulering fra LNF til havneformål, hva skjer da? Mener da kommunedirektøren at det da også åpnes for å utvide arealformålene til kontor- og næringsvirksomhet, teknisk infrastruktur og kollektivknutepunkt? Eller skal planen ut på ny høring der alle arealformålene for å realisere Kildn er inkludert? Vi må få klarhet i kommunedirektørens strategi og vurderinger.


Skal vi få en opplyst og utredet vurdering av forslaget om å omregulere Eidsvika og Tressmarka til de arealformål som prosjektet Kildn krever, er det viktig med åpne prosesser, grundige konsekvensutredninger og tilrettelegging for at alle ulike interesser får lagt fram sine argumenter og synspunkter på en god måte. Prosjektet Kildn er kontroversielt. Derfor er det viktig at en grundig utredning av alle sakens sider blir grunnlag for den politiske behandlingen av forslaget til ny KPA.


Kampen om Kildn er i stor grad knyttet til «kampen» om kommunens nye KPA. Derfor har lokalpolitikerne et særlig ansvar for beslutningen som fattes. Vi håper at alle som er involvert i behandlingen av forslaget til ny KPA, er seg dette ansvaret bevisst.






0 kommentarer

Siste innlegg

Se alle
bottom of page