I går var det konstituerende kommunestyremøte. Der ble kommunens politiske ledelse valgt. I tillegg skulle det velges medlemmer, leder og nestleder til de to hovedutvalgene vi nå har (Utvalg for oppvekst og levekår og Utvalg for teknikk og miljø). I kommunens saksbehandlingsreglement står det at leder i hovedutvalgene skal representere posisjonen, mens nestledere skal være fra opposisjonen. Dette reglementet ble vedtatt enstemmig i slutten av september. Forutsetningene for å få gjennomført valg til hovedutvalgene lå derfor vel til rette på møtet i går, spesielt siden alle var enige i «spillereglene» så seint som for mindre enn en måned siden.
Slik gikk det dessverre ikke. Posisjonen kunne ikke foreta valg etter gjeldende reglementet. De ville endre reglementet slik at det kunne være mulig for posisjonen å få både leder- og nestledervervet i utvalgene. Begrunnelsen for en slik «grådighet», var at dette var nødvendig for å styrke det politiske arbeidet i posisjonen, samt for å sikre et styringsdyktig flertall. Snakk om bortforklaring. Grunnen til at de måtte endre spillereglene på et svært udemokratisk vis, var at de måtte håndtere manglende intern lojalitet og sikring av viktige posisjoner ved å tilby «utpresserne» et betalt verv. I dette tilfellet snakker vi om verv som godtgjøres med ca. 200.000 i året.
Er det så alvorlig at opposisjonen fratas verv? Ja, vi i Askøylisten mener det, spesielt når vi tar i betraktning hvorfor det skjer og måten det skjer på. Det som nå trolig gjennomføres, vil undergrave opposisjonens muligheter til å arbeide politisk og til å involvere seg tidlig i saker som er til behandling. Konsekvensen av dette vil svekke lokaldemokratiet, og troligvis kvaliteten i flere politiske vedtak som fattes. Mange hevder at dette vil øke effektiviteten og gjennomføringskraften til posisjonen fordi de nå kan gjøre som de vil. De som hevder dette, viser liten forståelse for innholdet i styringsmodellen vi har i Askøy, nemlig formannskapsmodellen. I tillegg undervurderer de det betydelige politiske spriket som de seks samarbeidene partier representerer i mange større saker. Når den politiske plattformen ikke er limet som holder posisjonen sammen, da blir forventningen om forutsigbarhet spesiell. Her skal en ikke overraskes om det igjen vil oppstå situasjoner der enkeltaktører i posisjonen vil bruke utilbørlig press for å få sine særinteresser gjennom. Dette vil ikke tjene lokalpolitikken på Askøy.
Askøy har valgt formannskapsmodellen som styringsform. I motsetning til parlamentarisme, der det er et tydelig skille mellom opposisjon og posisjon, legger formannskapsmodellen opp til en annen politisk prosess der demokrati er mer enn et numerisk flertall. En søker å ha åpne og deltagende prosesser med mål om å inkludere bredt. Slik vil det kunne skapes grunnlag for «tverrpolitiske» flertall. Med en slik demokratisk forståelse av formannskapsmodellen, vil det være svært omstridt å redusere mindretallets muligheter for politisk innflytelse. Derfor er flertallets mål om å tildele alle betalte verv i hovedutvalgene til flertallskoalisjonen, i strid med demokratiforståelsen som ligger i formannskapsmodellen. Dersom flertallet ønsker styringsdyktighet, burde de foreslått en parlamentarisk styringsmodell. Med en slik modell, vil en flertallkoalisjon få gjennomført sin politikk uten å ta hensyn til mindretallet.
Askøys nyvalgte ordfører har ved flere anledninger tatt til orde for et bredt politisk samarbeid. Mange har kommentert at dette er løse utsagn som ikke avspeiler seg i politisk praksis og reell vilje til å samarbeide. Konstitueringen av kommunestyret i går bekrefter denne oppfatningen. I stedet for å benytte anledningen til å vise virkelig vilje til samspill og samarbeid, bidro ordfører til at det ble en dypere splittelse og mistillit mellom flertallet og mindretallet i Askøypolitikken. En verre start på denne kommunestyreperioden kunne vi ikke ha forutsett. Nok en gang overgår virkeligheten det man trodde kunne være mulig, selv i politikken.
