I forrige artikkel under rubrikken «nyheter» her på Askøylistens hjemmeside, vurderte vi det som skjedde på kommunestyrets møte der det skulle velges medlemmer til viktige folkevalgte organer. Vi satte søkelys på de styrende partiers mål om å overta verv fra kommunestyrets mindretall for å styrke styringsdyktigheten til flertallet. Høyres gruppeleder ga i en uttalelse til Askøyværingen begrunnelsen for å overta verv fra mindretallet. «– Dette gjør vi for å sikre god representasjon av partiene i posisjon, samt å sikre god tyngde i det politiske arbeidet.»
For å nå dette målet, var det viktig å få endret kommunens saksbehandlingsreglement. Det ble derfor kalt inn til ekstraordinært kommunestyremøte bare fem dager etter det konstituerende møtet. Der sto saksbehandlingsreglementet og valg til hovedutvalgene på sakskartet. Hastverket med å få arrangert møtet, viste hvor viktig det var for posisjonen å få et formelt riktig vedtak for å realisere planene sine.
Hvordan gikk det så med gjennomføringen av planen de hadde? Posisjonen hadde tydeligvis fått kalde føtter fordi det ble så sterke reaksjoner på planene deres, både fra opposisjonen og i opinionen. Spesielt to klare og kritiske lederartikler i Askøyværingen og Bergens Tidende satte sakens realiteter i sitt rette lys. Der kom det klart fram hvor lite aktverdig og klokt det ville være å gjennomføre planene. Posisjonen gikk derfor fra planen om å legge til rette for å overta nestledervervene. Det var bra, men dessverre greide de likevel å rote det til slik at valgene til hovedutvalgene måtte gjennomføres ved at man bevisst måtte bryte kommunens saksbehandlingsreglement. Dette reglementet hadde blitt endret i samme møtet.
Det er derfor et relevant spørsmål om posisjonen «sløste» vekk kommunens penger ved å arrangere et ekstraordinært møte. Kunne de ikke like gjerne ha brutt saksbehandlingsreglementet i det opprinnelige møtet? Da ville de spart kostnadene med å arrangere et ekstra møte.
I etterkant av at valgene var gjennomført i det ekstraordinære møtet, gikk representanter for posisjonen til indignerte angrep på opposisjonens argumentasjon i saken. Her prøvde de å tilta seg en offerrolle, og skaffe seg sympati ved å beskrive hvor urimelig og «sårende» opposisjonens argumenter hadde vært. I erkjennelsen av å ha tapt saken om å overta nestledervervene, var tydeligvis taktikken nå å følge tesen om at angrep er det beste forsvar. Spesielt innlegget fra Senterpartiets gruppeleder var innrettet slik, der han ga uttrykk for en politisk moralisme som få forstod grunnlaget for. Han fremstilte seg som folkets representant og fyrtårn, hevet over den «trivielle» debatten i kommunestyret. Problemet hans var bare at han var helt taus da saken ble debattert. Hvis han mente at han kunne ha satt «skapet på plass», burde han i det minste tatt ordet under debatten. I likhet med mange fra posisjonen, satt han taus under behandlingen av sakene, sikkert i erkjennelse av at det var en svært dårlig sak å forsvare. En underlig måte å kjempe for de standpunktene en har.
I kjølvannet av det ekstraordinære kommunestyremøtet, sendte gruppelederne for de seks flertallspartiene ut en pressemelding. Her prøver de seg med en omskriving av historien bak det politiske rabalderet planen deres skapte. Det er ikke underlig at de vil prøve å vrenge på realiteten i saken for å tildekke sitt elendige politiske håndverk. Det er en vanskelig oppgave når det som er sagt og uttrykt kan spores gjennom videopptak og avisartikler på nett. Derfor minner posisjonens informasjonsstrategi om den som Iraks tidligere informasjonsminister, kalt komiske Ali, brukte under Irak-krigen. Hans strategi var å pynte på og omskrive virkeligheten. Det fungerte ikke særlig godt.
